Transponering er overføringen av et musikkstykke fra én toneart til en annen. En sang som ligger for høyt for en sanger eller et kor, blir transponert eller lagt ned til en toneart som passer bedre for sangernes stemmeomfang. Et instrumentalt stykke som fremføres av et annet instrument enn det originale, kan også bli transponert opp eller ned slik at det passer med instrumentets omfang. Transponering av notert musikk er en enkel operasjon i et digitalt notasjonsprogram, men kan være tidkrevende ved håndskrift. Mens den relative avstanden mellom notene (intervallene) forblir den samme, vil både faste og løse fortegn forandre seg ved transponering.
transponering
Transponerende instrumenter
Såkalte transponerende instrumenter klinger dypere eller høyere enn de skrevne notene angir, for eksempel klinger horn i f en kvint dypere enn notert, og kornett i ess klinger en liten ters høyere enn notert. I et musikkstykke i C-dur vil derfor hornstemmen tilsynelatende gå i G-dur, og en stemme for kornett i ess vil tilsynelatende gå i A-dur.
Denne notasjonspraksisen henger sammen med at blåseinstrumenter bygges i ulike størrelser, og at grunntonen varierer med rørets klingende lengde. Fordelen er at utøveren kan bruke de samme fingergrepene uavhengig av instrumentets stemming. Av treblåseinstrumentene er altfløyte, klarinett, engelsk horn og saksofon transponerende. Av messingblåseinstrumentene er blant annet trompet og horn transponerende. Noen instrumenter er oktavtransponerende, det vil si at de klinger en oktav høyere (eller dypere) enn notert, for eksempel sopran- og tenorblokkfløyte og piccolofløyte.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.