Henri Duparc

Henri Duparc var en fransk komponist som kom til å få stor betydning for utviklingen av den franske solosangen.

Duparc var elev ved en jesuitt-skole der César Franck var lærer, men uten å legge for dagen spesielle talenter for klaverspill. Han leste også jus i studietiden. I tillegg studerte han harmonilære med César Franck som forøvrig var den eneste læreren Duparc hadde. I 1871 grunnla han sammen med Romain Bussine og Camille Saint-Saëns Société Nationale de Musique Moderne.

Fra 1885 av, bare 37 år gammel, gjorde Duparcs helse det helt umulig for ham å fortsette med skapende komposisjonsarbeidet. Han fikk diagnosen ”neurasteni” og viet i stedet sitt liv til sin familie og sin andre store lidenskap – tegning og maling. Men rundt århundreskiftet kom en annen lidelse til som gjorde det umulig for ham å fortsette med tegning og maling – han ble gradvis blind.

César Franck betraktet Duparc som sin mest begavede elev. Uten å ane det kom Duparcs 13 sanger til å spille en viktig rolle i den franske solosangens utvikling. Han valgte tekster av storheter som Charles Baudelaire, Théophile Gautier, Charles Marie René Leconte de Lisle og Johann Wolfgang von Goethe. Sangene er utviklet fra romansen og fremstår som symfoniske dikt med sangstemmer, spesielt gjelder dette versjonene med orkesterakkompagnemang. Sangene utvider rammen for solosang gjennom en ekspressiv forening av tekst og musikk i tillegg til et meget poetisk følelsesuttrykk. Med dette bringes den franske solosangen flere utviklingsskritt videre.