Ernest Chausson, fransk komponist, stilistisk på overgangen mellom romantikk og impresjonisme.

Chausson tok utdannelse først som jurist med eksamen avlagt i 1877. Interessen for musikk ble for alvor vakt i 1879 da han overvar en oppførelse av Wagners Tristan og Isolde i München. Samme år møtte han komponisten Vincent d’Indy, en komponist som blant annet også komponerte musikk inspirert av Wagner. I oktober samme år begynte Chausson å studere komposisjon for Jules Massenet ved Paris-konservatoriet der han etter en tid fortsatte studiene for César Franck. I 1881 avbrøt han musikkstudiene efter et mislykket forsøk på å vinne Prix de Rome. 1882 og 1883 besøkte han Bayreuth der han overvar oppførelser av Wagners operaer.

Fra 1886 til sin død i 1899 var Chausson sekretær i Société Nationale de Musique. Han hadde et meget åpent hjem i Paris og hadde mange eminente kunstnere og musikere i sin omgangskrets – komponister som Henri Duparc, Gabriel Fauré, Claude Debussy og Isaac Albéniz, pianisten Alfred Cortot og fiolinist-komponisten Eugène Ysaÿe, dikterne Stéphane Mallarmé og Ivan Turgenev samt den impresjonistiske maleren Claude Monet.

 

Chaussons komposisjoner deles vanligvis inn i tre perioder. Den første går frem til 1886 og karakteriseres av elegant melodikk i stadige skiftninger. Andre periode går til 1894 og karakteriseres av et mer dramatisk innhold med tydlige innslag av stilistiske elementer som avgjort stammer fra det kunstneriske miljø han levde i. Tredje periode går fra 1894 og frem til Chaussons død i 1899. I denne perioden merker man tydelig påvirkning fra symbolistiske diktere og russisk litteratur, i særdeleshet Turgenev, Fyodor Dostoyevsky og Leo Tolstoy. Chaussons musikk er avgjort individualistisk, men man merker samtidig klare tekniske influenser fra både Wagner og César Franck, noen ganger er stilistiske elementer fra både Massenet og Brahms også å spore. Generellt kan man si at Chaussons musikk bygger bro mellom Massenets og César Francks romantikk på den ene siden og Claude Debussys inadvendte impresjonisme på den andre.

 

Chaussons verk omfatter 39 opusnummer i tillegg til en del uten nummer. Han fullførte en opera, det lyriske dramaet ”Le roi Arthus” (1886–95). Hans orkesterverk er ikke mange, men stilistisk viktige – det symfoniske diktet ”Viviane”, en symfoni, symfoni i B-dur og det berømte ”Poème” for fiolin og orkester, et standardverk for fiolinister. Til dette kommer en klavertrio, en klaverkvartett, en strykekvartett, flere korverk og korsanger samt sanger med klaver og klavermusikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.