sonateform

Sonateform, sonatesatsform, den formelle oppbygning av én eller flere satser i en sonate (i alminnelighet første sats), forekommer også i ensatsige komposisjoner som ouverture, symfonisk dikt. Sonateform består normalt av 3 deler: eksposisjon, gjennomføring og reprise. Eksposisjonen består av hovedtema (i hovedtoneart), sidetema (i dominant- eller parallelltoneart) og sluttgruppe (epilog). I gjennomførings- (eller modulasjons-) delen bearbeides eksposisjonens tematiske materiale melodisk, rytmisk, harmonisk og kontrapunktisk. I reprisen gjentas eksposisjonen gjerne med sidetemaet i hovedtonearten. Beethoven og senere komponister utvidet sonateformen med en koda.

Faktaboks

Også kjent som

sonatesatsform

Med sonateformen, i wienerklassisismen, ble det dualistiske prinsipp i kunstmusikken utviklet. I barokken var musikken monotematisk, det vil si at hver sats hadde ett tema. Riktig nok fantes det dobbeltfuger, med to temaer med ulik profil. Likevel var temaene laget slik at de skulle passe sammen. I sonateformen understrekes dualismen ved at de to, eller tre, temaene som presenteres i begynnelsen av satsen, inneholder kontrasterende elementer både melodisk, harmonisk og dynamisk.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg