«Panis angelicus» er en av satsene i César Francks Messe à trois voix. Messen er i seks satser og ble komponert i 1860.

Faktaboks

Etymologi
latin ‘englers brød’
Uttale
pˈanis angˈelicus

I starten inngikk ikke «Panis angelicus» som en av satsene, i stedet fantes som femte sats, bass-soloen «O salutaris hostia». I 1872 tok Franck bort denne satsen og erstattet den med den nykomponerte «Panis angelicus» for tenor, orgel, harpe, cello og kontrabass.

Francks Messe à trois voix har fra og med 1872 følgende satser: Kyrie, Gloria, Credo, Sanctus, Panis Angelicus og Agnus Dei. «Panis angelicus» fremføres svært ofte som et selvstendig stykke og finnes i en rekke arrangemanger. Stykket finnes i utallige innspillinger og arrangementer og fremføres meget ofte over hele verden.

Teksten til «Panis angelicus» er skrevet på latin av Thomas Aquinos (1225–1274) på oppfordring av pave Urban IV. «Panis angelicus» betyr «englenes brød» og strofen som begynner med de ordene handler om nattverdsbrødet, et levende brød fra himmelen, et mirakel. De fattige og undertrykte skal fødes av sin Herre.

Panis angelicus

fit panis hominum;

Dat panis cœlicus

figuris terminum:

O res mirabilis!

Manducat Dominum

pauper, servus et humilis.

Te trina Deitas

unaque poscimus:

Sic nos tu visita,

sicut te colimus;

Per tuas semitas

duc nos quo tendimus,

Ad lucem quam inhabitas.

Amen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg