Persevs befrir Andromeda. Pompeiansk maleri. Museo nazionale, Napoli.

SCODE. Begrenset gjenbruk

Persevs, gresk sagnheros, sønn av Zevs og Danaë. Persevs ble som nyfødt satt ut av morfaren Akrisios sammen med moren i en kasse på havet og kom i land hos kong Polydektes på Serifos. Etter at Persevs var vokst opp til en usedvanlig helt, ville Polydektes bli kvitt ham og lokket ham til et løfte om å bringe Medusas hode (se Gorgo). Gudene hjalp Persevs; Hades overlot ham sin hjelm, som gjorde ham usynlig, Athene et speilblankt skjold, hvor han fanget bildet av Medusa uten å se henne selv, og Hermes vingeskoene og det krumme sverdet. Veien måtte graiene si ham, tre gamle kvinner som han overrasket akkurat idet deres eneste, felles øye ble byttet fra en til en annen. Idet Persevs hugde hodet av Medusa med sverdet, sprang vingehesten Pegasos og uhyret Khrysaor frem av hennes blod. Til sagnet hører videre fortellingen om hvordan Atlas forsteines og Libyas slanger avles av det dryppende blodet, og endelig om hvordan Persevs befridde kongedatteren Andromeda i Egypt. Også Polydektes fikk sin straff; han ble til stein med hele sitt hoff. Siden ble Persevs herre over Tiryns og grunnet Mideia og Mykene.

I billedkunsten finnes Persevs fremstilt bl.a. i Cellinis bronseskulptur (1545–54), Loggia dei Lanzi, Firenze.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.