Gorgo

Gorgo på antefiks. 500-tallet f.Kr. Museo Capitolino, Roma.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Gorgo er i gresk mytologi et skremmende kvinnelig vesen. Homer nevner at hennes hode ble brukt som skjoldtegn som har avvergende kraft, særlig mot det onde øye.

Faktaboks

Uttale
gˈorgo
Også kjent som

flertall gorgoner

Hesiod nevner tre gorgoner: Stheno, Evryale og Medusa som bor langt i vest, nær hesperidene, nattens døtre. Bare Medusa er dødelig og ble i mytene drept av halvguden Persevs. Medusas hode virket forsteinede på alle som så det, men Athene hadde gitt Persevs et speilblankt skjold så han kunne se Medusas bilde uten å møte hennes blikk. Da han hugde hodet av henne, sprang Khrysaor og vingehesten Pegasus frem av blodet. Siden brukte han hodet i kampen mot sine fiender. Gorgo-hodet hører også med til Athenes egen utrustning, og er satt i senteret av hennes skjold, Aigis.

I kunst og kultur

I billedkunsten ble Gorgo i eldre tid fremstilt som et uhyre med stirrende blikk, veldige tenner, fremstrakt tunge, slangehår, slanger til belte eller i hendene, og med vinger. Senere ble trekkene foredlet og forskjønnet, og uttrykke til gorgonen smertefullt.

En berømt Gorgo-fremstilling er Medusa Rondanini i Antiquarium i München.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg