Gorgo på antefiks. 500-tallet f.Kr. Museo Capitolino, Roma.

SCODE. begrenset

Gorgo, flertall gorgoner, i gresk mytologi et skremmende kvinnelig vesen. Homer nevner at hennes hode ble brukt som skjoldtegn som har avvergende kraft, især mot det onde øye. Hesiod nevner tre gorgoner: Stheno, Evryale og Medusa som bor langt i vest, nær hesperidene. Bare Medusa er dødelig. Hun ble drept av Persevs. Da han hugde hodet av henne, sprang Khrysaor og vingehesten Pegasos frem av blodet. Medusas hode virket forstenende på alle som så det, men Athene hadde gitt Persevs et speilblankt skjold så han kunne se Medusas bilde uten å møte hennes blikk. Siden brukte han hodet i kampen mot sine fiender. Gorgo-hodet hører også med til Athenes egen utrustning.

I billedkunsten blir Gorgo i eldre tid fremstilt som et uhyre med stirrende blikk, veldige tenner, fremstrakt tunge, slangehår, slanger til belte eller i hendene, bevinget. Senere blir trekkene foredlet og forskjønnet, uttrykket smertefullt. En berømt Gorgo-fremstilling er Medusa Rondanini i Antiquarium i München.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.