Gorgo

Gorgo på antefiks. 500-tallet f.Kr. Museo Capitolino, Roma.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Gorgo er i gresk mytologi et skremmende kvinnelig vesen. Homer nevner at hennes hode ble brukt som skjoldtegn som har avvergende kraft, særlig mot det onde øye.

Faktaboks

uttale:
gˈorgo
også kjent som:

flertall gorgoner

Hesiod nevner tre gorgoner: Stheno, Evryale og Medusa som bor langt i vest, nær hesperidene, nattens døtre. Bare Medusa er dødelig og ble i mytene drept av halvguden Persevs. Medusas hode virket forsteinede på alle som så det, men Athene hadde gitt Persevs et speilblankt skjold så han kunne se Medusas bilde uten å møte hennes blikk. Da han hugde hodet av henne, sprang Khrysaor og vingehesten Pegasus frem av blodet. Siden brukte han hodet i kampen mot sine fiender. Gorgo-hodet hører også med til Athenes egen utrustning, og er satt i senteret av hennes skjold, Aigis.

I kunst og kultur

I billedkunsten ble Gorgo i eldre tid fremstilt som et uhyre med stirrende blikk, veldige tenner, fremstrakt tunge, slangehår, slanger til belte eller i hendene, og med vinger. Senere ble trekkene foredlet og forskjønnet, og uttrykke til gorgonen smertefullt.

En berømt Gorgo-fremstilling er Medusa Rondanini i Antiquarium i München.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg