plog

Plog. Plog med veltefjel av tre fra Gudbrandsdalen, 1750-årene, og en hesteplog av stål fra ca. 1920.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Traktor med fireskjærs bæreplog under høstpløying. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Plog, redskap til jordarbeiding (se pløying). I motsetning til arden, som er symmetrisk til to sider, er plogen usymmetrisk. Plogen vender jorden, mens arden bare smuldrer den. Plogen blir ofte brukt som symbol for jordbruket.

Virkemåte og typer

Plogen skjærer løs en plogvelte av jorden som den vender til side. Ristelen, som oftest er en tynn, roterende stålskive, skjærer det loddrette snittet i jorden, plogskjæret lager det vannrette snittet. Plogvelta glir opp langs veltefjøla og snus av denne slik at den blir stående opp ned og litt skrått. Et skumskjær kan monteres foran plogkroppen. Det skjærer en hjørnestrimmel av velta og sørger dermed for at ingen plantedeler blir stikkende opp mellom veltene. Samme virkning har en skumfjøl, som festes ovenpå veltefjøla. Plogkroppen (skjær og veltefjøl) er festet til åsen, som igjen er festet til plogrammen.

Plogen festes til trekkstengene på traktoren og toppstanga på traktorens trepunktskobling. Plogstørrelser på inntil fire skjær er bæreploger, det vil si at de bæres helt av traktoren under snuing og transport. Halvbære- eller semimontert plog har et bærehjul bakerst. Traktorens hydrauliske system brukes til å heve og senke plogen og til å regulere pløyedybden.

Traktorploger kan ha steinutløser, som tillater hver plogkropp, uavhengig av de andre, å svinge over jordfaste hindringer eller vippe opp stein fra jorden. På automatploger er dette videreutviklet, slik at plogkroppen svinger tilbake i arbeidsstilling uten at traktoren stoppes. En vendeplog er egentlig to sammenbygde, komplette ploger, en høyre- og en venstrevendende, som vekselvis settes i arbeidsstilling og tillater pløying fra én kant av jordet.

Historikk

Primitive ploger kan spores langt tilbake i tiden, men helleristninger av pløyescener viser som regel arder. Skotten James Small konstruerte omkring 1760 en plog som la en vesentlig del av det tekniske grunnlaget for den omveltning i jordbruket som tok til på denne tiden. Uten en plog som kunne pløye voll (gressmark), var et rasjonelt jordbruk, hvor man blant annet skifte mellom åker og eng, umulig.

Smallske ploger kom også til Norge. Senere fikk norske ploger ry, blant annet falkenstenplogen fra Borre og plogen fra Bygdøy kongsgård. Nå konkurrerer norske plogfabrikker med hell på verdensmarkedet. Kverneland ASA i Klepp, Rogaland, er blant verdens største plogprodusenter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg