Bhutans økonomi er liten og lite utviklet. Viktigste næringer er jordbruk og skogbruk, som sysselsetter mer enn 44 % av befolkningen. Flertallet av disse bøndene er selvforsynte, og lever utenfor den nasjonale pengeøkonomien. Landet har store naturressurser i form av vannkraft, skog og mineraler.

Massive fjellområder preger landet, noe som gjør det vanskelig og dyrt å bygge veier og annen infrastruktur.

Bhutans økonomi er sterkt knyttet til India, både gjennom handel og finansiell støtte fra India. De fleste utviklingsprosjekter er avhengige av indisk arbeidskraft.

Regjeringen er opptatt av å beskytte landets natur, miljø og kultur. Nylig har Bhutan så smått begynt å utvikle turisnæringen, hvor miljøbevisste turister er målgruppen.

Landet har i liten grad tiltrukket seg utenlandske investeringer på grunn av usikkerhet knyttet til ordninger for lisenser, kontroll,  handel og arbeidskraft.

Bhutans utenriksøkonomi i stor grad er knyttet til eksport av vannkraft til India. Denne eksporten fortsetter å øke i takt med utbyggingen av vannkraftsektoren i Bhutan. De siste årene har Bhutan hatt en jevn økonomisk vekst på 8-10 % årlig.

India er Bhutans viktigste samarbeidspartner. Andre handelspartnere er Japan, Storbritannia, Tyskland og USA (import) og Bangladesh (eksport).

Bhutan har ellers lite tung industri, og det meste produseres i småskala. Selv om den økonomiske veksten i liten grad kommer det brede lag av folket direkte til gode, så satser Bhutans på økende investeringer i et offentlig helse- og utdanningssystem.

En stor del av statsbudsjettet finansieres via bistand, i første rekke fra India, men også fra FN og internasjonale organisasjoner.

Produksjonsindustrien bidro i 2008 med ca. 38 % av bruttonasjonalproduktet. Av størst betydning er sementindustrien. Det finnes videre fabrikker med produksjon av ferrolegeringer og kalsiumkarbid nær Phuntsholing. Bhutan har også mindre håndverksbedrifter som produserer tekstiler, såpe, fyrstikker, lys og tepper.

Bhutan har store mineralressurser, men det meste er vanskelig tilgjengelig. Foreløpig er det kun en mindre utvinning av kull, kalkstein, gips, skifer og dolomitt. Andre mineralressurser er kobber, sink, marmor og grafitt.

Nesten all energiproduksjon kommer fra vannkraft. Store deler av produksjonen blir eksportert til India.

Under 10 % av arealet kan dyrkes, likevel er landbruket den overlegent viktigste sysselsetting. I 2013 bidro landbruket med ca. 15 % av bruttonasjonalproduktet og opptok ca. 44 % av arbeidskraften. Det dyrkes flere slags ris samt bokhvete, hvete, mais, poteter og grønnsaker til lokalt forbruk. I den sørlige del dyrkes også appelsiner, sitroner og tropiske frukter som ananas, bananer m.m. I den nordlige sone holdes sau og jakokser. Skogdrift er også viktig.

India er Bhutans aller viktigste handelspartner og bidrar med ca. 74 % av Bhutans import og er mottaker av over 58 % av Bhutans eksport. Viktigste eksportartikler er elektrisk kraft, sement, tømmer, elektrisitet og frukter. Viktigste importartikler er kjøretøy, maskiner og deler, dieselolje og ris.

Ingen av elvene er seilbare, og det finnes ikke jernbane. Den første vei ble bygd i 1960. Landet hadde 2008 ca. 8050 km veier med ytterst få privatbiler. Bhutan har sitt eget flyselskap (Druk Air) og internasjonal flyplass ved Paro. Topografien vanskeliggjør den interne samferdsel, og fortsatt er yakokser, muldyr og ponnier viktige som fraktdyr.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.