Tradisjonelt hus i tre etasjer

Tradisjonelt tre-etasjes hus hvor første etasje opprinnelig var for husdyr, andre etasje for boareal og toppetasjen for lagring.

Tradisjonelt hus i tre etasjer
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Anslagene over Bhutans befolkning er meget usikre og omdiskuterte, men den ble i 2020 beregnet til 782 318. Bhutan har flere forskjellige befolkningsgrupper som taler hvert sitt språk. Den største er sharkopsfolket ('folket fra øst'), som bor i den østlige delen av landet.

I vest bor ngalopsfolket, som stammer fra Tibet. Deres språk, dzongkha, er landets offisielle språk. I sør lever nepalere (lepchafolket), ofte referert til som sør-bhutanere. Disse teller 30–35 prosent av landets befolkning. Mange av disse har innvandret i nyere tid. Videre finnes det flere mindre stammer. Det finnes også en stor gruppe tibetanere som flyktet over grensen i årene etter Kinas invasjon av Tibet i 1959.

Bosettingen i landet er spredt, og mesteparten av befolkningen bor i små landsbyer. Til midten av 1960-årene fantes det ikke byer i vanlig forstand, men med utbedringer av veinettet har noen av de større landsbyene utviklet seg til byer. I 2017 bor cirka en tredjedel av landets innbyggere i byer. Landets administrasjon holder til i store befestede klostre (dzonger). De største byene er hovedstaden Thimphu og handelsbyen Phuntsholing ved grensen til India.

Inntil 1980-årene hadde Bhutan svært høy spedbarnsdødelighet, og innbyggerne hadde liten tilgang til helsetjenester sammenlignet med nabolandene. Forventet levealder var også svært lav. Fra 1980-årene ble helsetjenestene utbedret, noe som blant annet førte til en kraftig reduksjon i utbredelsen av infeksjonssykdommet.

Kvinner og menn er relativt likestilte i Bhutan. De har juridisk samme rettigheter, og arveloven har tradisjonelt favorisert kvinner. Det største hinderet for kvinners økonomiske og sosiale utvikling er manglende tilgang til helsetjenester, utdanning og arbeid.

Religion

Bhutan

Klosteret Paro Dzong. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Bhutanerne følger den tibetanske formen for buddhisme (se Tibet, religion). Bhutan er i dag det eneste landet i Asia der mahayana-buddhismen er statsreligion.

Ifølge bhutansk tradisjon ble buddhismen innført på 700-tallet evt. av den tantriske mesteren Padmasambhava, men sikre overleveringer om buddhismen i Bhutan har vi først fra 1000-tallet.

Overhodet for Drukpa-skolen, Ngawang Namgyal (1594–1661), samlet landet og ble både verdslig og geistlig overhode. Han inndelte landet i provinser som ble styrt fra befestede klostre (dzong). Hans etterfølgere, som regjerte frem til 1907, ble betraktet som gjenfødsler av Ngawang Namgyal (på samme måte som Dalai Lamaene etterfulgte hverandre i Tibet). I den sørlige delen av landet bor en nepalesisk, hinduisk minoritet.

Språk

Offisielt språk er dzongkha, en dialekt av tibetansk. Tibetansk snakkes ellers i en rekke til dels innbyrdes uforståelige dialekter. Nepali nyttes i sørlige og sørvestlige deler av landet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg