Bhutans befolkning

Anslagene over Bhutans befolkning er meget usikre og omdiskuterte, men den ble i 2020 beregnet til 782 318. Bhutan har flere forskjellige befolkningsgrupper som taler hvert sitt språk. Den største er sharkopsfolket ('folket fra øst'), som bor i den østlige delen av landet.

I vest bor ngalopsfolket, som stammer fra Tibet. Deres språk, dzongkha, er landets offisielle språk. I sør lever nepalere (lepchafolket), ofte referert til som sør-bhutanere. Disse teller 30–35 prosent av landets befolkning. Mange av disse har innvandret i nyere tid. Videre finnes det flere mindre stammer. Det finnes også en stor gruppe tibetanere som flyktet over grensen i årene etter Kinas invasjon av Tibet i 1959.

Bosettingen i landet er spredt, og mesteparten av befolkningen bor i små landsbyer. Til midten av 1960-årene fantes det ikke byer i vanlig forstand, men med utbedringer av veinettet har noen av de større landsbyene utviklet seg til byer. I 2017 bor cirka en tredjedel av landets innbyggere i byer. Landets administrasjon holder til i store befestede klostre (dzonger). De største byene er hovedstaden Thimphu og handelsbyen Phuntsholing ved grensen til India.

Inntil 1980-årene hadde Bhutan svært høy spedbarnsdødelighet, og innbyggerne hadde liten tilgang til helsetjenester sammenlignet med nabolandene. Forventet levealder var også svært lav. Fra 1980-årene ble helsetjenestene utbedret, noe som blant annet førte til en kraftig reduksjon i utbredelsen av infeksjonssykdommet.

Kvinner og menn er relativt likestilte i Bhutan. De har juridisk samme rettigheter, og arveloven har tradisjonelt favorisert kvinner. Det største hinderet for kvinners økonomiske og sosiale utvikling er manglende tilgang til helsetjenester, utdanning og arbeid.