Utdanningen i Bhutan følger et 7–2–2-løp som består syv år grunnskole (inkludert ett år førskole), to år ungdomsskole og to år videregående opplæring.
Myndighetene i Bhutan følger en ti-årig plan, Bhutan Education Blueprint (BEBP 2014–20124), som fokuserer på å utvikle utdanningssystemet for å øke tilgang, kvalitet og effektivitet. Myndighetene anerkjenner utdanning som en rettighet og en viktig forutsetning for å oppnå sosiale, kulturelle og økonomiske mål for landet.
Om lag 34 prosent av den voksne befolkningen regnes som analfabeter (2017). Det er her store forskjeller mellom menn og kvinner; 15 prosent av mennene er analfabeter og 43 prosent av kvinnene.
Utdanningssystemet består av det offentlige skolevesenet, buddhistiske klostre og ikke-formell utdanning. Det offentlige systemet er det største og mest utbredte i landet.
Engelsk brukes som undervisningsspråk. Dzongkha er det nasjonale språket i Bhutan, og det undervises i dette som eget fag på skolen. I tillegg undervises det i dzongkha ved flere skoler.
Utdanning er obligatorisk i Bhutan. Omtrent 90 prosent av barna starter på skolen (2018). Samtidig er det store utfordringer knyttet til tilgang og kvalitet i utdanningen som stadig adresseres av myndighetene. På grunn av store avstander, isolerte områder og vanskelig terreng med mye fjellområder er det svært vanskelig å etablere skoler som er tilgjengelige og innen rekkevidde for alle barn. Mange elever har en svært lang skolevei. Det er også en utfordring med mangel på skoler med gode og tilstrekkelige fasiliteter. Mange skoler har ikke tilgang på elektrisitet, rent drikkevann eller tilstrekkelige sanitære fasiliteter. Dette betyr at mange barn i Bhutan ikke har reell tilgang til utdanning.
Det er store forskjeller mellom barn fra urbane og rurale områder, i tillegg til at fattigdom hindrer mange fra å gå på skolen. Barn i rurale områder, barn med lærevansker eller nedsatt funksjonsevne, barn fra nomadiske samfunn og fra innvandrergrupper faller i størst grad utenfor. I urbane områder var 3,7 prosent av barna utenfor skolen, mens det i rurale områder var 9,8 prosent (2017). Barn uten utdannede foreldre faller også lettere fra utdanningen.
Flere tiltak har blitt iverksatt fra myndighetene for å øke andelen som tar grunnskoleutdanning i Bhutan, og særlig for å sikre utdanning til befolkningsgrupper som bor i rurale områder. Et av tiltakene har vært å etablere flere skoler i lokalsamfunn finansiert av myndighetene. Internatskoler som tilbyr grunnskoleutdanning har blitt særlig viktig for å sikre økt tilgang. Innføring av skolemåltid har også bidratt til at flere barn er i skolen. Om lag 25 prosent av befolkningen lider av sesongbasert usikkerhet knyttet til matforsyning.
Mangelen på fagutdannede lærere har vært en stor utfordring for utdanningen i Bhutan. Landet har i lang tid har vært kraftig avhengig av utenlandske kvalifiserte lærere. Flere lærerutdanninger har blitt etablert for å sikre en selvforsyning av lærere i landet. For å motvirke en nedgang i lærere, samt frafall fra yrket, har myndighetene bestemt seg for å doble lønnen til lærere som blir i yrket i ti år eller lengre, noe som vil gjøre læreryrket til det høyeste betalte i Bhutan.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.