Bhutan ble samlet til ett rike på 1600-tallet og deretter regjert av en verdslig og en geistlig fyrste. De lokale guvernørene hadde stor makt, og konflikter mellom dem førte til en rekke borgerkriger på 1800-tallet og frem til 1907, da det nåværende dynasti, Wangchuk, kom på tronen.

Fra 1770 av var Bhutan ofte i konflikt med de britiske myndigheter i India. I 1910 fikk britene kontroll over Bhutans utenrikspolitikk, en kontroll India overtok i 1949. India forpliktet seg samtidig til ikke å blande seg inn i Bhutans indre anliggender. Inderne har påtatt seg ansvaret for landets sikkerhet og gitt betydelig økonomisk bistand.

Bhutan opprettholdt i mange hundre år en streng isolasjon, men omkring 1960 innledet kong Jigme Dorji Wangchuk en reformpolitikk med forsiktig åpning utad. Det første turistvisum ble utstedt 1974. For å verne om den lokale kultur, avviser Bhutan masseturisme. Den årlige kvoten for utenlandske besøkende, som gradvis øker, har blitt mindre strengt håndhevet etter en delvis privatisering av turistnæringen i 1992.

I 1998 startet en demokratiseringsprosess. Kongen ga da opp sin nærmest absolutte makt og trådte tilbake fra posten som regjeringssjef. Han gav parlamentet, i det minste i teorien, rett til å avsette ham, eventuelt med 2/3 flertall. Parlamentet fikk også rett til å utnevne enkelte ministre. Kongen begrunnet endringene med behovet for større folkelig deltakelse i beslutningsprosessene. Men selv om makten formelt ble delt mellom konge, parlament og regjering, ble de viktigste vedtakene fattet av en liten krets omkring kongen.

I 2005 kunngjorde Kongen utkastet til ny grunnlov. Den innebar grunnleggende demokratiske reformer. I 2008 holdt Bhutan holdt sitt første demokratiske flerpartivalg i to omganger, henholdsvis 31. desember 2007 og 24. Mars 2008. "Bhutan Harmony Party" vant en klar seier ved valget. Både dette partiet og opposisjonspartiet støtter monarkiet. 

Monarkiet feiret sitt 100 års jubileum i 2008 – samme år ble landets første grunnlov ble vedtatt.

Ved parlamentsvalget i juli 2013 fikk opposisjonspartiet (People's Democratic Party) flertall. Tshering Tobgay ble valgt til Bhutans andre statsminister, og etterfulgte Jigme Yozer Thinley.

En etnisk konflikt har siden slutten av 1980-årene skapt uro i Bhutan. Etniske nepalere fra India og Nepal har gjennom flere tiår innvandret illegalt til Bhutans fruktbare lavland i sør. Spenningen mellom den nepalske og den bhutanske folkegruppen nådde klimaks etter strengere håndhevelse av et direktiv om kulturell «bhutanisering», blant annet ved påbud om bruk av bhutanske nasjonaldrakter.

Direktivet møtte demonstrativ motstand fra den vesentlig hinduistiske nepalminoriteten. Militante aktivister gjorde opprør 1990; dette ble slått ned av hæren, og titusener av etniske nepalere flyktet fra landet.  I 2014 var ca. 100 000 av disse fortsatt i FN-leirer i Nepal. Nepal anklager Bhutan for «etnisk rensing». Bhutan sier derimot at flyktningene var ulovlige innvandrere. I grensetraktene mot India har Bhutan-hæren gjentatte ganger grepet inn, under til dels blodige kamper, mot indiske separatister som har etablert baser og tilfluktssteder inne i Bhutan.

Bhutans utenrikspolitikk blir i stor grad koordinert med India. I 2007 ble det inngått en avtale mellom de to landene som ga Bhutan større grad av autonomi i utenrikspolitiske spørsmål.

Bhutan fikk 1986 diplomatisk forbindelse med Norge og flere andre europeiske land. NORAD har støttet flere prosjekter, og norsk vannkraftindustri har fått en rekke kontrakter. Den norske Santalmisjon (nå Normisjon) har drevet to sykehus med særlig vekt på behandling av spedalske.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.