Kalsiumkarbid, krystallinsk, kjemisk forbindelse, CaC2. I ren tilstand fargeløs, men det tekniske produkt er mørkfarget pga. forurensninger. Forbindelsen krystalliserer med NaCl-struktur med C22- som anion. Navnet på anionet er acetylidanion eller perkarbidanion. Korrekt kjemisk navn på denne forbindelsen er derfor enten kalsiumacetylid eller kalsiumperkarbid.

Kalsiumkarbid reagerer spontant med vann under utvikling av acetylen:

CaC2(s) + 2H2O(l)→ C2H2(g) + Ca2+(aq) + 2OH-(aq)

Produksjon av acetylen var tidligere den viktigste anvendelse av kalsiumkarbid; men en del benyttes også til avsvovling av råjern og stål. Kalsiumkarbid reagerer med nitrogengass og gir kalsiumcyanamid, dicyandiamid m.m.

Teknisk kalsiumkarbid inneholder ved siden av andre forurensninger alltid små mengder kalsiumfosfid, som reagerer med vann under utvikling av giftige og selvantennelige fosfiner:

Ca3P2(s) + 6H2O(l)  → 2PH3(g) + 3Ca2+(aq) + 6OH-(aq)

Den ubehagelige lukten av karbid skyldes derfor fosfiner. En vanlig øvre grense for PH3-innhold i acetylen fremstilt fra kalsiumkarbid er 0,06 volumprosent.

Kalsiumkarbid ble først fremstilt i 1836 av Friedrich Wöhler ved oppvarming av en kalsium-sink-legering med trekull.

Industriell produksjon av kalsiumkarbid foregår i elektrisk lysbueovn ved oppvarming av brent kalk med antrasitt:

CaO(s) + 3C(s) → CaC2(l) + CO(g)

Det dannes en blanding av CaC2 og CaO, så handelsproduktet holder ca. 80 % CaC2 . Det tappes ved en temperatur omkring 2100 °C. Produktet knuses og pakkes i vanntette beholdere.

I Norge ble kalsiumkarbid fremstilt ved Odda Smelteverk A/S frem til 2002 (ca. 90 000 tonn, 1999), hvorav ca. 50 % gikk til acetylenproduksjon, 10 % til raffineringsformål og 40 % ble videreforedlet i bedriften til dicyandiamid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.