William Shakespeare

William Shakespeare. Portrett fra tittelsiden til en skuespillutgave fra 1623.

. fri

Den nest siste scenen i Taming of the Shrew, tresnitt i en engelsk utgave fra 1635.

. fri

William Shakespeare, engelsk dikter; regnes som verdenslitteraturens største dramatiker siden antikken. Han ble født i Stratford-upon-Avon. Faren, John Shakespeare, var hanskemaker og lærvarehandler, og ble i 1568 borgermester (bailiff). Moren, Mary Arden, var av velhavende bondeslekt. Han gikk sannsynligvis på byens latinskole, men etter 1576 kom faren i økonomiske vanskeligheter, og utdanningen ble deretter kanskje mer tilfeldig.

En omstridt teori går ut på at han som 17-åring befant seg under navnet Shakeshafte som lærer og muligens skuespiller i huset til en katolsk familie i Lancashire. Shakespeare giftet seg i 1582 med den åtte år eldre Anne Hathaway. I 1583 døpte de sin datter Susanna, og i 1585 tvillingene Hamnet og Judith. Hamnet døde i 1596.

Årene 1585–92 i Shakespeares liv (“the lost years”) vet vi ingenting bestemt om. Det har vært gjettet på at han på et eller annet tidspunkt sluttet seg til en omreisende teatertrupp. Men i 1592 kom det et utfall mot ham i et skrift av Robert Greene, som viste at han begynte å bli kjent både som skuespiller og dramatiker i hovedstaden. Alminnelig anerkjennelse vant han imidlertid først som lyriker.

Han utgav i 1593 det fortellende erotiske diktet Venus and Adonis og året etter et lignende, The Rape of Lucrece, begge tilegnet hans fornemme velynder, den 19–20-årige jarl av Southampton. Sannsynligvis skrev han også i 1590-årene de fleste av en serie på 154 sonetter, som ble trykt i 1609.

Mange av sonettene er kjærlighetserklæringer og bebreidelser til en vakker ung mann, muligens Southampton. Denne vennen bedrar ham med hans elskerinne, antakelig den mørke skjønnheten som dikteren henvender seg til med et lidenskapelig kjærlighetshat i den siste gruppen av sonetter. Om sonettenes tilknytning til Shakespeares liv er det delte meninger.

I utkantene av London var det i 1590-årene fire faste teatre, og flere kom til. Skuespillerne var organisert i trupper under beskyttelse av adelsmenn og av hoffet. Shakespeare tilhørte fra 1594 «the Lord Chamberlain's Men», som i 1599 bygde sitt eget teater, The Globe, og som ved Jakob 1s tronbestigelse i 1603 ble «the King's Men». De overtok i 1608 også et innendørs teater, Blackfriars.

Shakespeare selv opptrådte som skuespiller i egne og andres stykker frem til 1603, men helst i mindre roller. Han skrev nye skuespill i kontinuerlig inspirasjon, men bare for sin egen trupp. I 1598 ble han omtalt som den fremste blant engelske dramatikere. Teaterinteressen var stor i tiden, og Shakespeare tjente gode penger, fra 1599 også som teateraksjonær. Familien steg sosialt; faren ble anerkjent som «gentleman» i 1596 og fikk sitt våpenskjold, og året etter kjøpte Shakespeare New Place, det fornemste huset i Stratford.

Ca. 1611 trakk han seg tilbake til Stratford, hvor han kan ha skrevet sine siste skuespill. Han døde 23. april 1616 og ble gravlagt i sognekirken. Hans navnetrekk er bevart (med forskjellige stavemåter) i seks underskrifter på rettslige dokumenter, blant annet hans testament, og sannsynligvis er tre manuskriptsider av et sammensatt skuespill (Sir Thomas More) i hans håndskrift. Ellers er ingen av hans egne papirer funnet.

Heller ikke finnes det noen avbildninger av ham fra hans levetid. De tidligste er bysten i Stratford-kirken og kobberstikket på tittelsiden til den første samlede utgaven av hans skuespill, folioutgaven av 1623. Ben Jonson og andre som kjente ham, skildrer ham som åpen, ærlig, omgjengelig, veltalende og vittig.

Shakespeares dramatikk

Folioutgaven inneholder 36 skuespill. Bare Pericles og The Two Noble Kinsmen er utelatt av de verker som regnes for iallfall delvis Shakespeares (i begynnelsen og slutten av sin karriere samarbeidet han av og til med andre forfattere).

18 av de 36 pluss Pericles ble trykt enkeltvis i Shakespeares levetid i mindre format, de såkalte kvartutgaver (Quartos). Manuskriptene tilhørte det teaterselskap som kjøpte dem, og man tenkte ikke egentlig på skuespill som litteratur. Derfor er de første trykte tekstene i noen tilfeller blitt til på grunnlag av mangelfulle avskrifter, og man har stått overfor mange redaksjonelle problemer.

Det er også vanskelig å datere skuespillenes tilblivelse, og man må ofte ty til indirekte bevis, for eksempel hentydninger til aktuelle begivenheter og ikke minst stilistiske kriterier: Shakespeare gikk med årene mer og mer over fra rim til blankvers, som ble stadig ledigere.

Hans dramatiske forfatterskap kan deles inn i fire perioder. I den første, frem til ca. 1594, er både stil og komposisjon preget av stor kunstferdighet. Han begynte sannsynligvis med skuespill fra Englands historie, men prøvde seg også i både den komiske og den tragiske sjanger. Hans neste periode, frem til ca. 1599, viser større modenhet og lyrisk følsomhet. Den rommer fortsettelsen av de historiske skuespillene og de fleste av hans festlige, «lyse» komedier. I den tredje perioden, til ca. 1608, finner vi geniets fulle utfoldelse i tragiske mesterverker, samt noen «mørke» og bitre komedier. Endelig kommer en avklaret periode med eventyrstemning og forsonlighet som viktige kjennemerker.

Slik det var vanlig den gang, lånte Shakespeare de aller fleste av sine handlinger fra eldre kilder, blant annet Holinsheds engelske krøniker, Plutarks levnetsbeskrivelser, engelske og italienske noveller og tidligere skuespill. Men han gjorde det lånte stoffet til sitt eget og preget det med sitt geni. Han utdypet karakterskildringen, gav motiveringen indre mening og formet dialogen i gløden av sin poesi. Først og fremst var han interessert i menneskesinnet, og få har vist slik evne til å anskueliggjøre dets muligheter på godt og ondt, dets voldsomme lidenskaper og vare stemninger, og ikke minst dets moralske og følelsesmessige ambivalens. Tragedier som Hamlet, Othello og Macbeth er vel så mye karakterstudier som spennende dramaer om vold og hevn.

Man har villet finne forskjellige livssyn uttrykt i Shakespeares verker. Deres slagkraft ligger i forfektelsen av moralske verdier som ærlighet, troskap, mot, tillit, medlidenhet. Men Shakespeare ser på livet uten illusjoner, og hans religiøse tro synes ofte å gå over i opprør eller skepsis. Her er ingen dogmatisk belæring, men et bilde av mennesker i kamp med maktene i og omkring seg. Hans personer er klart individualisert, men uttrykker samtidig universelle følelser. Og det er ut fra deres indre egenskaper at handlingen blir motivert i tragediene, mens komedieintrigene etter sitt vesen gjerne er bygd over ytre tilfeldigheter, forkledninger og listige påfunn.

Malte kulisser var ennå ikke kommet i bruk, og ordets kunst var desto viktigere. Shakespeare brukte sin rike fantasi til å hensette sitt publikum til Italia eller Danmark, oldtiden eller middelalderen, fyrstehoffet eller havet, ofte uten historisk nøyaktighet og ekte lokalkoloritt, men med desto mer poetisk atmosfære. Engelsk språk på Shakespeares tid var tøyelig og plastisk, og han utnyttet dets muligheter med suveren oppfinnsomhet, skjønt av og til med samtidens barokke trang til overdreven retorikk og ordlek.

Ettertidens syn

Shakespeares popularitet har alltid vært stor, men i perioden 1660–1800 tillot man seg å forandre ganske mye på hans stykker etter den herskende klassisistiske smak. Skuespilleren David Garrick innledet en Shakespeare-dyrkelse, som senere har holdt seg. Men det var først de tyske romantiske kritikere i tiden omkring 1800, Johann Gottfried von Herder, Johann Wolfgang von Goethe og August Wilhelm von Schlegel, som oppdaget Shakespeare som den geniale seer og poet. De så på hans verker som diktning snarere enn som teater.

På 1900-tallet er det særlig i den sceniske tolkning av Shakespeare man har søkt nye veier, ofte gjennom en drastisk modernisering av drakter og utstyr eller en radikal forenkling av scenebildet. Spillestilen har tendert mot det dristige og usentimentale. Stratford i England og byer av samme navn i Canada og USA har nå egne Shakespeare-teatre hvor det hvert år blir oppført et utvalg av mesterens verker, og en kopi av det gamle Globe-teateret er oppført i London omtrent der det opprinnelig lå.

Ellers har filmen åpnet muligheter for å anskueliggjøre mye som teateret bare har kunnet antyde.

I forskningen

I forskningen har ikke minst sammenlignende tekststudier og ortografiske og typografiske undersøkelser ført til interessante slutninger når det gjelder de eldste utgavenes forhistorie, datering, pålitelighet osv. Elektronisk databehandling av ordforrådet hos Shakespeare har resultert i utførlige nye konkordanser.

Spesielle forskningsinstitutter finnes ved University of Birmingham og i Washington D. C. (The Folger Shakespeare Library). I Storbritannia utgis det årlige Shakespeare Survey og i USA det tilsvarende Shakespeare Studies, tidsskriftet Shakespeare Quarterly og dessuten et Shakespeare Newsletter.

I Tyskland utkommer en Shakespeare Jahrbuch i Weimar. Av nye kommenterte utgaver av de enkelte verkene kan fremheves The Oxford Shakespeare, The New Cambridge Shakespeare og The New Arden Shakespeare. En god ettbindsutgave er The Riverside Shakespeare.

De tidligste oversettelser av betydning til nordiske språk var seks skuespill besørget av nordmannen Niels Rosenfeldt i 1790 og 1792. I tiden 1923–42 ble 22 av skuespillene utgitt i en norsk riksmålsutgave, og Henrik Rytters oversettelse av 23 skuespill til nynorsk utkom i 1932–33. André Bjerke oversatte 11 av skuespillene, mest komedier. Disse er tatt opp i den første fullstendige utgaven av samtlige skuespill på norsk (bokmål/riksmål), som kom i 1995–97. Edvard Hoem har oversatt noen av de sentrale verkene til nynorsk. Sonettene er kommet i norsk gjendiktning ved Ragnvald Skrede (1972) og Erik Bystad (2004).

Om de mange og til dels fantastiske teorier som har vært fremsatt for å bevise at Shakespeares verker er skrevet av en annen, for eksempel Francis Bacon eller jarlen av Oxford, handler blant annet H. N. Gibson: The Shakespeare Claimants (1962). Den nyeste kandidaten, lansert i 2005, heter Sir Henry Neville. Se også Bacon-Shakespeare-striden.

Skuespill

Skrevet Tittel Utgitt
1589-91 Titus Andronicus 1594
The Comedy of Errors 1623
2 Henry VI 1594
3 Henry VI 1595
1591-92 1 Henry VI 1623
1592-93 Richard III 1597
1593-94 The Two Gentlemen of Verona 1623
The Taming of the Shrew 1623
1594-95 Love's Labour's Lost 1598
King John 1623
1595-96 Richard II 1597
Romeo og Julie 1597
A Midsummer Night's Dream 1600
1596-98 1 Henry IV 1598
2 Henry IV 1600
De lystige koner i Windsor 1602
The Merchant of Venice 1600
1598-99 Much Ado About Nothing 1600
1599 Henry V 1600
Julius Cæsar 1623
1599-1600 As You Like It 1623
1600-01 Hamlet 1603
Twelfth Night 1623
1601-02 Troilus and Cressida 1609
1602-03 All's Well That Ends Well 1623
1604 Measure for Measure 1623
Othello 1622
1605 King Lear 1608
1606 Macbeth 1623
1606-07 Antony and Cleopatra 1623
1607-08 Timon of Athens 1623
Coriolanus 1623
Pericles 1609
1609-10 Cymbeline 1623
1610-11 The Winter's Tale 1623
1611 Stormen 1623
1612-13 Henry VIII 1623

Dessuten skrev Shakespeare sannsynligvis The Two Noble Kinsmen (ca. 1613) i samarbeid med John Fletcher. Rekkefølgen og dateringen for skuespillenes tilblivelse er i mange tilfeller usikker.

Videre lesning

  • Brown, Keith: Shakespeare : mannen, tiden, verket, 2. utg., 1998, isbn 82-03-18048-5, Finn boken
  • De Grazia, Margreta & Stanley Wells, red.: The Cambridge companion to Shakespeare, 2001, isbn 0-521-65881-0, Finn boken
  • Frykman, Erik: Shakespeare, 1986, isbn 91-1-863102-9, Finn boken
  • Honan, Park: Shakespeare : a life, 1998, isbn 0-19-811792-2, Finn boken
  • Kermode, Frank: The age of Shakespeare, 2004, isbn 0-297-84881-x, Finn boken
  • Schoenbaum, S.: William Shakespeare : a compact documentary life, rev. ed., 1987, isbn 0-19-505161-0, Finn boken
  • Smidt, Kristian: Den mangfoldige Shakespeare, 2000, isbn 82-03-18364-6, Finn boken
  • Smidt, Kristian: Unconformities in Shakespeare's tragedies, 1989, isbn 0-333-51087-9, Finn boken
  • Wells, Stanley: Shakespeare for alle tider, 2003, isbn 82-496-0789-9, Finn boken
  • Vestens store tenkere, 2002

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 03.06.2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1500-tallet

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

2. mai 2013 skrev Victoria Brattås

Hei!

Lenken Anne Hathaway (http://snl.no/Anne_Hathaway) leder i dette tilfellet til feil Anne Hathaway...

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.