Robert Greene, engelsk dikter. En av «the university wits», studerte i Cambridge og Oxford, og levde et forsoffent og vilt liv som han har fortalt om i den selvbiografiske pamfletten Repentance of Robert Greene (1592) og i Greenes Groat's-Worth of Wit (1592). Den siste har et berømt utfall mot Shakespeare, den tidligste bevarte hentydning til ham som dramatiker. Sammen med Peele og Marlowe betegner Greene i oppbygging og stil frigjøringen fra de gamle moraliteter og belærende skuespill og baner veien for det egentlige renessansedrama. Orlando Furioso (1594), Friar Bacon and Friar Bungay (1594) og James IV (1598) er hans betydeligste skuespill.

Greene skrev allerede fra 1580 av en rekke romantiske noveller i Lylys stil. Den beste er Menaphon (1589). Små dikt som finnes i disse prosafortellingene, viser ham som en fin lyriker. Greenes såkalte «coney-catching pamphlets» gir avslørende skildringer av Londons underverden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.