manga

Manga, japanske tegneserier, betegner også skissepregede tegninger. Japan har en meget stor tegneserieproduksjon, og er det land i verden hvor det leses flest tegneserier. Mange japanske tegneserier er svært lange, med et handlingsforløp som strekkes ut over mange sider med få replikker på hver side. Derfor er manga populær lesning på tog og T-bane til og fra jobb.

Tegningene er ofte overdrevne, med sterke uttrykk for følelser. Typisk for mange mangaserier er figurenes store øyne og strittende hår samt den enkle skyggeleggingen. En del manga har en sofistikert layout med oppløsning av det tradisjonelle rutemønsteret. Ellers er det store forskjeller mellom forskjellige typer manga og ulike tegnere. Det finnes egne serier og blader for jenter, gutter, ungdom og voksne. Manga er svært ofte i svart/hvitt.

Manga har røtter i en karikaturtradisjon tilbake til 600- og 700-tallet. Den første kjente japanske billedfortellingen stammer fra begynnelsen av 1100-tallet. Begrepet manga ble introdusert på 1800-tallet av Katsushika Hokusai. Åpningen mot vest førte i annen halvdel av 1800-tallet til at den europeiske og amerikanske humormagasintradisjonen ble kjent i landet, og man fikk tilsvarende magasiner i Japan. Japan fikk tidlig på 1900-tallet humoristiske avisserier med fast persongalleri etter amerikansk mønster, men med tema fra japansk virkelighet. Ordet manga ble allerede da etablert som betegnelse ikke bare på enkelttegninger, men også på tegneserier. Den politiske innstramningen i 1930-årene førte til dårligere vilkår for voksenseriene, mens det fant sted en oppblomstring av barneserier. Etter annen verdenskrig ble det vanlig med tegneserier på opptil flere hundre sider og føljetongserier i tykke blader. En pioner var Osamu Tezuka, som laget serier innenfor en rekke genrer og preget manga frem til slutten av 1980-tallet.

Særlig utbredt er shonen-seriene, som egentlig er beregnet for gutter, men i stor grad også leses av jenter og voksne. Blant de mest populære er Shonen Jump, som på det meste ble solgt i seks millioner eksemplarer hver uke i Japan, i tillegg til betydelige opplag i andre land. Blant de rene barneseriene kan særlig nevnes Hiroshi Fujimoto og Motoo Abikos serie om robotkatten Doraemon, som er blant de mest populære tegneseriene i mange asiatiske land. Ellers er funny animal-serier mindre utbredt i Japan enn i Amerika og Europa.

Svært mange av de japanske spenningsseriene er samuraiserier med handling fra føydaltiden. Særlig kjent – og et forbilde for senere manga i samme genre – er Lone Wolf and Cub av Kazuo Koike og Goseki Kojima. Det finnes også spenningsserier med handling fra nåtiden, blant annet om mafia og kriminelle ungdomsgjenger, samt kampsportserier. Blant de sistnevnte er Dragon Ball av Akira Toriyama. Japanske krigsserier omfatter blant annet selvbiografiske serier fra annen verdenskrig. Blant de sistnevnte er Gen – gutten fra Hiroshima av Keiji Nakazawa. Riyoko Ikeda lager lange episke serier, med sofistikert layout og gjerne med tema fra europeisk historie.

En pioner innen høyteknologisk science fiction er Katsuhiro Otomo, som har laget den verdenskjente Akira om et barn i Tokyo anno 2030 etter gjenoppbyggingen etter den tredje verdenskrig. Science fiction-tradisjonen er videreført av Otomo selv og flere andre tegnere. Bemerkelsesverdig er Nausicaä of the Valley Wind av animasjonsregissøren Hayao Miyazaki.

Manga er oversatt til mange språk og har også øvd innflytelse på tegneserieskapere utenfor Japan. Akira har spilt en særlig stor rolle for etableringen av et marked for manga i vest. Også Ryoichi Ikegamis og Keiji Nakazawas spenningsserier er blitt svært populære i vestlige land. En ufullstendig utgave av Gen – gutten fra Hiroshima fra 1986 var lenge den eneste japanske tegneserie som var oversatt til norsk, men i 2003 ble flere blader med ulike typer manga lansert i Norge, i form av tykke tegneseriehefter og pocketbøker som Manga Mania (2003-2005), Ranma 1/2 (2003-2006), Dragon Ball (2004-2007), Mesterdetektiven Conan (2004-2008), One Piece (2005-2009), Shonen Jump (2005-2007) og Naruto (2007-2008). Men den norske mangainvasjonen varte bare i noen år, og klarte aldri å selge nok til å forsvare videre utgivelser i 2010-årene. Blant annet var interessen hos bokhandlerne laber, noe som hadde vært viktig for å kunne tilby eldre bøker som ikke var tilgjengelige i butikk og kiosk.

Mye manga fins også som anime, det vil si animasjonsfilm. Det gjelder blant annet Doraemon og serier av Tezuka og Miyazaki. Flere manga har også gitt opphav til dataspill.