Erik Bystad, norsk lyriker, gjendikter og essayist. Et spiritualistisk og romantisk grunnsyn preger forfatterskapet. Han har gitt ut diktsamlingene Det heter blått (1979), Mødrenes rike (1985), Den femte årstid (1986), Bergtatt barn (1989), Speil og skygge (1994), Ingens hus i alles skog (1999) og Solnedgangens vei (2000). Samlingene Patriarkatets siste dager (1992) og Det romantiske opprør (1998) inneholder en rekke kulturhistoriske essayer. Driks. Et biografisk bidrag (2005) er humoresker. Som gjendikter har han særlig beskjeftiget seg med William Shakespeare.

  • Driks. Et biografisk bidrag. (Humor, Samlaget, 2005)
  • Solnedgangens vei. (Lyrikk, Gyldendal, 2000)
  • Ingens hus i alles skog. (Lyrikk, Gyldendal, 1999)
  • Det romantiske opprør. (Essays, Gyldendal, 1998)
  • W. Shakespeare: Når enden er god, er allting godt. (Gjendiktning, Aschehoug,  1997)
  • William Shakespeare: Julius Cæsar. (Gjendiktning, 1996)
  • William Shakespeare: Othello. (Gjendiktning, 1995)
  • Speil og skygge. (Lyrikk, 1994)
  • Aleksander S. Putsjkin: Boris Godunov. (Gjendiktning, 1992)
  • Patriarkatets siste dager. (Essays, 1992)
  • William Shakespeare: Titus Andronicus. (Gjendiktning, 1991)
  • Bergtatt barn. (Lyrikk, 1989)
  • Andrej Voznesenskij: Nostalgi etter nåtid (medf). (1988)
  • Den femte årstid. (Lyrikk, 1986)
  • Mødrenes rike. (Lyrikk, 1985)
  • Det heter blått. (Lyrikk, 1979)

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.