André Bjerke cirka 1980
André Bjerke, fotografert cirka 1935.
André Bjerke
André Bjerke, norsk forfatter og en av de mest folkekjære lyrikerne i norsk etterkrigstid. Han publiserte psykoanalytiske kriminalromaner under navnet Bernhard Borge, og De dødes tjern er blitt stående som en av de store norske kriminalromanene.
André var sønn av forfatteren Ejlert Bjerke og fetter av Jens Bjørneboe
Han slo igjennom i 1940 med musikalske vers i Syngende jord, fulgt av Fakkeltog i 1942. En personligere tone høres i Regnbuen (1946), Prinsessen spinner i berget (1953) og fremfor alt i Den hemmelige sommer (1951). I 1954 kom Slik frøet bærer skissen til et tre, etterfulgt av En jeger og hans hund (1958), En kylling under stjernene (1960), En skrift er rundt oss (1966) og Et strå i vind (1974). Et par samlinger prologer som For anledningen og Før teppet går opp kom i 1963 og 1973. I 1965 kom Med alle mine fugler, et fyldig utvalg av hans dikt.
Bjerkes dikt spenner fra det sentrallyriske til det satiriske, fra det anekdotiske til det filosofiske. Formen er tradisjonell og viser en suveren beherskelse av versekunstens uttrykksmidler. Samlede dikt (2 bd.) kom i 1977. Han stod også for fremragende gjendiktninger av utenlandsk poesi, som Fremmede toner (1947), Dikt om vin og kjærlighet (1950), Vers på vandring (1952) og Fra verdenslyrikken (1957).
Han oversatte også skuespill, blant annet mange av Shakespeares dramaer, Goethes Faust, Molières Misantropen og andre.
I 1963 kom Enhjørningen, en spennende roman om møtet med det overnaturlige.
Bjerke skrev også hørespill som Videnskap og lidenskap; to spøkelseskomedier (1951, sammen med Odd Eidem) og Den bakvendte familieboken (1951, sammen med Eidem og Carl Keilhau).
Bjerke utgav også en rekke barnebøker, hovedsakelig bygd på rim og vers, og også polemiske essaysamlinger som Fuglen og fiksérbildet (1955), Videnskapen og livet (1958) og Djevelens omgangsfelle (1974).
Under pseudonymet Bernhard Borge utgav han kriminalromaner som De dødes tjern (1942; filmatisert i 1958 i Kåre Bergstrøms regi og med Bjerke selv i en sentral rolle) og Skjult mønster (1950). Han må regnes som en av våre fremste forfattere i denne sjangeren.
Hans syn på litterær form kom til uttrykk i skriftene Hva er god stil? (1955) og Rim og rytme (1956). Bjerke var riksmålsmann og skrev kvasse innlegg i samnorsk-striden, som Babels tårn (1959), Sproget som ikke vil dø (1964) og Dannet talesprog (1966).
Bjerke var formann i Forfatterforeningen av 1952, fra 1961 og frem til gjenforeningen med Den Norske Forfatterforening i 1966. Han redigerte også Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet fra 1950 til 1966.
Utvalgte skrifter (4 bind) kom i 1982 og et utvalg essays i 1986.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.