Faktaboks

Edvard Hoem
Fødd
10. mars 1949, Fræna (no Hustadvika), Møre og Romsdal
Verke
Forfatter
Familie

Foreldre: Gårdbruker og reisesekretær Knut Hoem (1917–90) og Kristine Nylund (1924–2001).

Gift 1) 1970 med psykolog Signe Bjelland Ameln (20.4.1947–), datter av dispasjør, h.r.advokat Henrik Ameln (1910–78; sønn av Henrik Ameln, 1879–1961) og Signe Bjelland (1919–2008), ekteskapet oppløst 1980; 2) 1982 med Ragni Welle-Strand (30.3.1946–), datter av lektor og redaktør Erling Welle-Strand (1916–2013) og Ulla Østgaard (1921–82; datter av Nikolai Ramm Østgaard, 1885–1958), ekteskapet oppløst 1995; 3) 1998 med forfatter Hilde Brunsvik (5.3.1959–), datter av direktør Jens Jørgen Brunsvik (1931–2009) og Eva Johannessen (1930–).

Edvard Hoem

Edvard Hoem. Foto frå 1980-åra.

Av /NTB Scanpix ※.

Edvard Hoem er ein nynorsk romanforfattar, lyrikar, dramatikar, salmediktar og omsetjar. Hoem har ein allsidig forfattarskap, ofte med politisk bodskap.

Bakgrunn

Edvard Arnt Hoem er fødd i Fræna (no Hustadvika) i Møre og Romsdal. Han tok examen artium ved Molde gymnas i 1968. Parallelt med studium i filosofi og litteraturvitskap ved Universitetet i Oslo var han i 1970–1971 reiseskrivar for Noregs Mållag og i 1971–1972 konsulent ved Norsk Forfattarsentrum. Med nokre avbrot har han sidan 1968 vore busett i Oslo.

Forfattarskapen

Hoem har sidan 1969 gitt ut over 50 romanar, skodespel, eigne diktsamlingar, gjendiktingar, dokumentarromanar, samlingar med salmar og balladar og biografiar. Han har gitt ut få diktsamlingar, men heile forfattarskapen er prega av ein poetisk formsans, og vert rekna som ein av dei fremste stilistane i moderne norsk prosadikting.

Hoem er ein engasjert og tidvis patosfylt retorikar og var mykje nytta i motstandskampen mot norsk EU-medlemskap før 1994. Han har forfatta ei rad med prologar og har skrive ulike sogespel og tingingsverk. Hans eigen familiebakgrunn og oppvekst på romsdalskysten pregar mange av bøkene. Med utgangspunkt i eiga slektssoge har Hoem frå 2005 gitt ut ein bestseljande romanserie om utvandra romsdalingar, med eit opplag på over 300 000. Medan første del av forfattarskapen ofte hadde ein klar politisk tendens, har Hoem også nådd langt ut som salmediktar. Mellom 2009 og 2013 fullførte han ein mektig og kritikarrost firebandsbiografi om Bjørnstjerne Bjørnson.

Lyrikk og prosa

Hoem debuterte i 1969 med diktsamlinga Som grøne musikantar, og året etter kom den prosalyriske punktromanen Landet av honning og aske. Hoem har òg omsett og gitt ut eigne balladar og salmar, nokre av dei er med i salmeboka av 1997. Dikt som hadde vorte trykt ulike stader gjennom ein tiårsperiode kom ut samla i 1982 under tittelen Du har blitt glad i dette landet.

Hoem sin eigen bakgrunn som odelsgut til eit småbruk på vestlandskysten og son av ein lekpredikant kjem ofte til syne i temaval, politisk farge og stil i mykje av forfattarskapen. Dette ser ein fyrst i gjennombrotsromanane Anna Lena (1971) og Kjærleikens ferjereiser (1974). For lesarsuksessen Kjærleikens ferjereiser fekk Hoem Kritikarprisen, og her nytta han ein Brecht-inspirert framandgjeringsteknikk: Forfattaren – eller «han som skriv» – dukkar med jamne mellomrom opp og kommenterer dei personane han har dikta opp. Kjærleikens ferjereiser vart òg filmatisert.

Melding frå Petrograd (1978) og Fjerne Berlin (1982) er to band i den planlagde romantrilogien Gi meg de brennende hjerter, medvite farga av Hoem si tilknyting til AKP (m‑l). Etter desse kom romanar som skildra personlege og eksistensielle oppgjer og oppbrot, skuldkjensle og lengt etter verdiar frå nær fortid. Kunstnarromanen Prøvetid (1984) er eit identitetsdrama, med intrikate tilvisingar til andre tekstar og forfattarskap. Romanen er frå teatermiljøet i Oslo, knytt til ei Strindberg-oppsetjing, der Hoem tek opp nye tema i forhold til tidlegare romanar. I Heimlandet Barndom (1985) bruker Hoem eigne barndomsopplevingar når han skildrar ein oppvekst sterkt prega av faren som reiste som emissær for Indremisjonen.

Eit hovudverk i forfattarskapen er Ave Eva (1987). Boka er ein kombinert «herregårdsroman» og sjølvkritisk generasjonsroman, der han både parodierer sjangeren og brukar han som eit oppgjer med draumane og lengslane i fortida. Hoem vart for tredje gong innstilt til Nordisk råds litteraturpris ved utgjevinga av Ave Eva. I Tom Bergmanns tid (1991) og Engelen din, Robinson (1993) viser korleis fortapte søner mislukkast i å vende attende, og tek slik eit oppgjer med svik og svikt i forhold til ideala til ungdomstida. Tid for klage, tid for dans (1996) tek opp teologiske spørsmål, medan Frøken Dreyers musikkskole (2000) er ein kunstnar- og ekteskapsroman med psykologisk portrettering.

Røyndomslitteratur

Hoem har òg skrive fleire verk som ligg i brytninga mellom fakta og fiksjon, ved at han baserer romanane sine på verkelege hendingar. Dette gjeld mellom anna Kom fram, fyrste (2004), som er ei melding i romans form om Noregs siste erkebiskop, Olav Engelbrektsson. Faderen. Peder Bjørnson forsvarer seg (2007) er ein dokumentarisk roman om Bjørnstjerne Bjørnsons far.

Dei sjølvbiografiske elementa i Heimlandet barndom vart vidareført i Mors og fars historie (2005). Romanen hentar handling frå etterkrigstida og er ei forteljing om korleis far og mor hans trefte kvarandre – om ein predikant og ei ung kvinne med ei problematisk fortid – om sorg og svik, men først og fremst om livsvilje, val og forsoning. Også denne boka vart nominert til Nordisk råds litteraturpris og til Kritikarprisen, og fekk Melsom-prisen og Petter Dass-prisen.

Frå 2014 har Hoem halde fram med å bruke stoff frå eiga slekt i ein romanserie om utvandringa til USA og Canada. Eposet tek utgangspunkt i Hoem sin eigen oldefar, småbrukaren Knut Nesje, og følgjer ulike slektningar si reise til Amerika og livet der. Familiekrøniken om familien frå Rekneslia har òg vorte utvida til å omhandle andre delar av slektshistoria, til dømes historia om tippoldemora Marta Kristine Nesje sitt liv som jordmor i Romsdal på 1800-talet i romanen Jordmor på jord (2018). Romanen Husjomfru fortel om Julie Elisabeth Hoem som var dotter av Lars Olsen Hoem, grandonkel til Serianna, kona til Knut Nesje. Julie Elisabeth reiser frå Kristiansund og blir husjomfru i ulike overklasseheimar i Bergen. Ho døyr i 1911, utan "slegtninger og intet efterlatt" slik det sto i dødsfallprotokollen. Romanen om Julie Elisabeth er den siste i familiekrøniken til Edvard Hoem.

Sakprosa

Forfattarskapen omfattar også fagbøker og pamflettar, til dømes forsvarsskriftet Mitt tapre språk (1995) for nynorsk. I 1989 skreiv Hoem ein biografi om Nordahl Grieg, Til ungdommen. Nordahl Griegs liv. Villskapens år. Bjørnstjerne Bjørnson 1832-1875 (2009) er første bind av ein fire binds biografi om den ruvande forfattaren og debattanten Bjørnson. I tillegg har han mellom anna gitt ut boka Landkjenning Romsdal (1987) og historia om Christiania Roklub i Roerne i Christiania (2003).

Teater og dramatikk

Hoem markerte seg òg tidleg som dramatikar, glimtvis inspirert av Strindberg og Brecht. Dette ser ein først og fremst med Kvinnene langs fjorden (1973), Musikken gjennom Gleng (om Marcus Thrane-rørsla) og Tusen fjordar, tusen fjell (om Ivar Aasen) (begge 1977). I Der storbåra bryt (1979) er handlinga lagd til Romsdalen under napoleonskrigane. Seinare kom fleire lesedrama, pasjonsdrama, ulike sogespel, kyrkjespel og ein operalibretto, Olav Engelbrektsson (1993). Også fleire av romanane er i tema og komposisjon farga av Hoem si interesse for teater.

Alt i 1976 var han knytt til Det Norske Teatret, frå 1980 til 1983 som husdiktar og dramaturg. I perioden 1998–2000 var Hoem teatersjef ved Teatret Vårt i Molde, og han har òg vikariert som teaterkritikar i dagspressa.

Gjendikting

Utanom eigne skodespel har Hoem vore mykje nytta som omsetjar og gjendiktar av både moderne og klassisk dramatikk. Ikkje minst har han hausta ros for gjendiktingar av mange av dei i alt 11 Shakespeare-stykka. Den poetiske formsansen til Hoem har prega gjendiktingane av desse mest sentrale dramaa av William Shakespeare. Hoem har òg «gjendikta» dei viktigaste forteljingane i Bibelen i Bibelhistorier (1995).

Utmerkingar

I tillegg til å ha vore statsstipendiat sidan 2011 har Hoem mellom anna fått desse utmerkingane:

  • Kritikarprisen (1974)
  • Sunnmørsprisen (1974)
  • Sokneprest Alfred Anderrsson-Ryssts fond (1978)
  • Aschehougprisen (1985)
  • Nynorsk litteraturpris (1987)
  • Doblougprisen (1987)
  • Gyldendals legat (1989)
  • Festspeldiktar ved Dei Nynorske Festspela (no Festspela) (2005)
  • Melsom-prisen (2006)
  • Petter Dass-prisen (2007)
  • Ibsenprisen (2009)
  • Neshornet, Klassekampen sin kulturpris (2009)
  • Språkprisen frå Språkrådet (2013)
  • Festspeldiktar ved Norsk Forfattersentrums De Litterære Festspill (2018)
  • Brages heiderspris (2019)
  • Utnemnd til kommandør av St. Olavs orden (2020)

Bibliografi

Lyrikk og dramatikk

  • Ute, langt der ute. Dikt 1967–2021 (Lyrikk, Oktober, 2021)
  • Den fattige gud. (Religiøs litteratur, Oktober, 2003)
  • Audun Hestakorn. (Dramatikk, Oktober, 2002)
  • Den fyrste song. (Dramatikk, Genesis, 1999)
  • Brudgommen som miste brura si. (Dramatikk, 1997)
  • Meisteren og Mirjam. (Dramatikk, 1995)
  • St. Olavs skrin. (Dramatikk, 1988)
  • Lenins Madam. (Dramatikk, 1983)
  • Du er blitt glad i dette landet. (Lyrikk, 1982)
  • God natt, Europa. (Dramatikk, 1982)
  • Der storbåra bryt. (Dramatikk, 1979)
  • Musikken gjennom Gleng og Tusen fjordar, tusen fjell. (Dramatikk, 1977)
  • Kvinnene langs fjorden. (Dramatikk, 1973)
  • Landet av honning og aske. (Lyrikk, 1970)
  • Som grønne musikantar. (Lyrikk, 1969)

Romanar

  • Husjomfru (Roman, Oktober, 2023)
  • Felemakaren (Roman, Oktober, 2020)
  • Jordmor på jorda (Roman, Oktober, 2018)
  • Liv andre har levd (Roman, Oktober, 2017)
  • Land ingen har sett (Roman, Oktober, 2016)
  • Bror din på prærien (Roman, Oktober, 2015)
  • Slåttekar i himmelen. (Roman, Oktober, 2014)
  • Jordmor på jorda (Roman, Dinamo Forlag, 2010)
  • Faderen. Peder Bjørnson forsvarer seg. (Roman, Oktober, 2007)
  • Mors og fars historie. (Roman, Oktober, 2005)
  • Kom fram, fyrste! (Roman, Oktober, 2004)
  • Frøken Dreyers musikkskole. (Roman, Oktober, 2000)
  • Tid for klage, tid for dans. (Roman, Oktober, 1997)
  • Engelen din, Robinson. (Roman, 1993)
  • I Tom Bergmanns tid. (Roman, 1991)
  • Ave Eva. (Roman, 1987)
  • Heimlandet Barndom. (Roman, 1985)
  • Prøvetid. (Roman, 1984)
  • Gi meg de brennende hjerter II (Fjerne Berlin). (Roman, 1980)
  • Gi meg de brennende hjerter I (Melding frå Petrograd). (Roman, 1978)
  • Kjærleikens ferjereiser. (Roman, Oktober, 1974)
  • Anna Lena. (Roman, 1971)

Sakprosa

  • Syng mig hjæm. Bjørnstjerne Bjørnson 1889-1900 (Biografiar og memoarar, Oktober, 2011)
  • Vennskap i storm. Bjørnstjerne Bjørnson 1875—1889 (Biografiar og memoarar, Oktober, 2010)
  • Villskapens år. Bjørnstjerne Bjørnson 1832–1875 (Biografiar og memoarar, Oktober, 2010)
  • Roerne i Christiania (Dokumentar og historie, Aschehoug, 2003)
  • I kampens hete. (Essays, 1994)
  • Til ungdommen. Nordahl Griegs liv. (Biografiar og memoarar, 1989)
  • Landkjenning Romsdal. (Sakprosa, 1987)

Gjendikting

  • Hamlet av William Shakespeare. (Gjendikting, Oktober, 2013)
  • Henrik IV, del II (Gjendikting, Oktober, 2009)
  • Henrik IV, del I (Gjendikting, Oktober, 2008)
  • William Shakespeare: Som du vil. (As you like it). (Gjendikting, Oktober, 2000)
  • William Shakespeare: Macbeth. (Gjendikting, Oktober, 1999)
  • William Shakespeare: Richard III. (Gjendikting, Oktober, 1998)
  • William Shakespeare: Othello. (Gjendikting, 1996)
  • William Shakespeare: Troilus og Kressida. (Gjendikting, 1994)
  • Bibelhistorier. (1994
  • William Shakespeare: Kjøpmannen i Venezia. (Gjendikting, 1990)
  • William Shakespeare: Romeo og Julie. (Gjendikting, 1985)
  • William Shakespeare: Kong Lear. (Gjendikting, 1981)

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Aamotsbakken, Bente: Tekst og intertekst: en studie i intertekstualitetens betydning i tre åttitallsromaner av Edvard Hoem, 1997
  • Mork, Geir: Eit romanprosjekt i samanbrot: om Edvard Hoems Gi meg de brennende hjerter 1 og 2, 1984
  • NBL 2. utg.
  • Nergård, Mette Elisabeth: Om Heimlandet Barndom av Edvard Hoem, 1997 (Veier til verket)
  • Rottem, Øystein: Norges litteraturhistorie, b. 7: Inn i medietidsalderen, 1997
  • Tjora, Øystein: «Sjølvinnsikt og politisk innsikt i Edvard Hoems romanar», Norsk litterær årbok 1977
  • Tusvik, Sverre: «' – den er ikkje lett for folket, den tida vi lever i'. Edvard Hoems forfattarskap» i Rønning, Helge, red.: Linjer i nordisk prosa: Norge 1965-1975, 1977

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg