blankvers

Blankvers er et versemål som består av fem jamber, og hvor verselinjen ikke har rim. Det omtales ofte som 'femfotet jambisk verselinje'. Av og til er det også en ekstra ubetont stavelse på slutten av linjen. Blankverset er hovedsakelig kjent fra engelsk lyrikk. Blankvers ble først brukt av jarlen av Surrey i hans oversettelse av Aeneiden i 1562.

Blankvers er best kjent fra Marlowes og Shakespeares diktning, fra Miltons Paradise Lost og fra James Thomsons The Seasons. Blankvers har hatt allmenn gyldighet som dramatisk og episk versemål i England helt opp til våre dager. Blankvers har også vært benyttet i Tyskland av Lessing, Schiller og Goethe.

Blankvers må ikke forveksles med frie vers, som ikke har noe fastlagt versemål.