Blankvers, i engelsk lyrikk en femfotet jambisk verselinje uten rim, somme tider med en ekstra ubetont stavelse på slutten av linjen. Først brukt av jarlen av Surrey i hans oversettelse av Aeneiden 1562, men er best kjent fra Marlowes og Shakespeares diktning, fra Miltons Paradise Lost og fra James Thomsons The Seasons. Blankvers har hatt allmenn gyldighet som dramatisk og episk versemål i England helt opp til våre dager. Blankvers har også vært benyttet i Tyskland av Lessing, Schiller og Goethe.

Blankvers må ikke forveksles med frie vers, som ikke har noe fastlagt versemål.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.