King Lear, skuespill av William Shakespeare, sannsynligvis skrevet 1604–05, trykt 1608 og 1623 i litt forskjellige versjoner. Kong Leir (den opprinnelige stavemåten) var en keltisk sagnkonge som kom inn i Englands historie gjennom Geoffrey of Monmouths Historia regum Britanniae (ca. 1135). Denne kan Shakespeare ha kjent, men han brukte også senere kilder, bl.a. Holinsheds krøniker og et anonymt skuespill, The True Chronicle History of King Leir, som ble oppført i 1590-årene.

I Shakespeares tragedie overlater den gamle kongen sitt rike til sine to eldste døtre, som smigrer ham, mens den yngste og ærlige blir forbannet og bortvist. De eldstes kulde og utakknemlighet driver ham til vanvidd; den yngste redder ham, men blir myrdet etter et militært nederlag, og kongen følger henne i døden. King Lear er den mest moralfilosofiske og pessimistiske av Shakespeares store tragedier. De nyeste norske oversettelsene er av Edvard Hoem (til nynorsk, rev. 2001) og A. O. Sandved (til riksmål, 1995).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.