Det er vanskelig å avgjøre når bildebokas historie begynner. Noen oversikter nevner William Caxtons utgave av Æsops fabler fra 1484, illustrert med tresnitt.
Den tyske boka Struwwelpeter (1845) og Edward Lears The Book of Nonsense (1846) kan også regnes som pionerer. Barneboka slik vi kjenner den i dag, ble i det hele tatt etablert i løpet av 1800-tallet. Et banebrytende verk i norsk bildebokhistorie er Elling Holsts Norsk billedbok for børn (1888).
Britiske Beatrix Potter skapte en serie klassiske bildebøker om påkledte dyr. Hennes første bok var The Tale of Peter Rabbit (1902). I Sverige etablerte Elsa Beskow normen for bildebokas format med en rekke populære bildebøker i tverrformat. Hennes første bok var Sagan om den lilla lilla gumman (1897). Magnhild Haavardsholm var en av få norske bildebokkunstnere som fulgte opp Beskows stil, blant annet med Pers forunderlige reise (1922).
Elina Druker har pekt på at bildeboka i Norden ble revitalisert fra 1930-åra, påvirket av den framvoksende reklamebransjens ideal om at tekst, bilder og skrifttyper skulle virke sammen for et helhetsinntrykk. Thorbjørn Egner hadde sine læreår i reklamebransjen fra 1935 til 1940.
I etterkrigstida satte tegneserienes tegnestil og fortellerteknikk sitt preg på bildebøkene. Det sees hos amerikanske bildebokklassikere som Dr Seuss og Richard Scarry. Offsetteknikken ble vanlig i boktrykking fra 1950-åra og åpnet for et større variasjon i illustrasjonsteknikker. Representanter for «collage-generasjonen» er Ezra Jack Keats, Eric Carle og Leo Lionni.
Rundt 1970 ble et enkelt, minimalistisk uttrykk vanlig i skandinaviske bildebøker. Forgrunnsfigurer blant de nyenkle var svenskene Gunilla Wolde, Gunilla Bergström og ekteparet Inger og Lasse Sandberg.
De siste generasjonen har vist et stort spenn i bildebokas uttrykk. Den britiske bildeboka forteller gjerne i harmoniske rim, slik som i Julia Donaldsons Gruffalo (1999). I Norden har bildebokillustrasjonene gjerne et villere og mer upolert inntrykk, som hos Kaja Dahle Nyhus, Per Dybvig, Jenny Lucander og Linda Bodenstam. De to siste har begge vunnet Nordisk råds barnebokpris for sine bildebokillustrasjoner.
Illustrasjonene til Kari Stai, Torill Kove og Ragnar Aalbu er todimensjonale, uten dybdeperspektiv og rundmodellering. Øyvind Torseter har forsøkt ulike visuelle uttrykk, også tredimensjonale papirklipp som avfotograferes. Stian Holes photoshop-collager veksler mellom hyperrealisme og underliggjøring. Gry Moursund og Anna Fiske representerer en barneaktig estetikk som er todimensjonal, asymmetrisk og anti-«pen» med røtter i art brut-stilen («rå kunst») tidlig på 1900-tallet. Hans Jørgen Sandnes og Bjørn Ousland arbeider innenfor et bildespråk med røtter i klassisk tegnefilm og tegneserie.
Den nordiske bildeboka har vunnet internasjonal anerkjennelse for sin vilje til å ta opp såre og vanskelige tema. Den viktigste representanten for dette er ekteparet Gro Dahle og Svein Nyhus.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.