bildebøker

Klassikeren Where the Wild Things Are (1963) av Maurice Sendak utkom på norsk som Til Huttetuenes land i 1970. Den er ofte nevnt som eksempel på ei bildebok hvor tekst og bilder virker sammen. Den har en kort, nedtonet tekst mens bildene forteller en større historie.
Av /Cappelen Damm.

Artikkelstart

Bildebøker er et bokformat og en sjanger innen barnelitteraturen. Den typiske bildeboka er gjennomillustrert og er rettet mot barn under 8 år.

Faktaboks

Også kjent som

billedbøker

Definisjoner

Elsa Beskows bildebøker var skoledannende i format og uttrykk. Hennes naturbilder er preget av jugendstilen ved århundreskiftet.
Av /Bonnier Carlsen.

Bildeboka kan avgrenses formelt, som ei bok hvor tekst og bilder skaper en fortelling sammen, og hvor hvert oppslag har ett eller flere bilder. Av produksjonstekniske årsaker har bildeboka ofte 32 sider og 16 oppslag. Bildeboka utgjør gjerne et helhetsinntrykk hvor fortellingen setter preg på bokas forsats, omslag og skrifttyper.

Samspillet mellom tekst og bilder slik at det går opp i en høyere enhet, kalles ikonotekst. Begrepet ble formulert av den svenske litteraturforskeren Kristin Hallberg i artikkelen «Litteraturvetenskapen och bilderboksforskningen» i 1982. Ikonotekstbegrepet betoner at det er i samspillet mellom to semiotiske system, tekst og bilder, at bildebokas egentlige tekst oppstår.

«Bilderboken er en symbiotisk konstart, där texten, den verbaliserande berättelsen, samvirkar med bilden, den visualiserande berättelsen. Det är i mötet mellan ordet och bilden bilderbokens estetik skapas, den konstnärliga helhet läsaren möter när hon eller han öppnar boken och går in i bilderbokens värld» (Hallberg)

Bildeboka kan også avgrenses funksjonelt; de fleste bildebøker er skapt for å leses av en voksen til et barn som er under lesealder, i en rituell setting som vi kaller lesestund. Derfor vil de fleste bildebøker være innrettet mot barn i den aktuelle alderen. I bokhandel og bibliotek behandles bildeboka vanligvis som en sjanger med et bestemt format og målgruppe.

Noen peker også på at framføringa er den tredje faktoren i bildeboka. Bøkene er ment å leses høyt av en voksen for et barn, og noen bøker legger opp til at stemmebruk skal forsterke opplevelsen av verbalteksten. Flere bøker inviterer også leserne til å utforske og dikte videre i bildene sammen. Teorien om den performative estetikken, slik denne er utformet av den tyske teaterviteren Erika Fischer-Lichte i 2004, er at kunstverket er avhengig av leserens sansninger. Ørjasæter (2014) skriver at lesepakten i den hypermedierte bildeboka er en enighet mellom kunstner og leser om at det virtuelle universet er en felles frembringelse.

Noen barnebokteoretikere argumenter også for at bildeboka er et eget medium.

Forholdet mellom tekst og bilder

Hullet av Øyvind Torseter er basert på et visuelt element som er bygget inn i boka: Et utstanset hull skaper forvirring for den navnløse hovedpersonen.
Av /Cappelen Damm.
I bildeboka Østenfor sol og vestenfor måne bringer Hilde Kramer en uro inn i det kjente eventyret ved å understreke hovedpersonens rolle som et sårbart, bortført barn.

Maria Nikolajeva (2000) beskriver fire ulike forhold mellom tekst og bilder i bildebøker:

  • I symmetriske bildebøker forteller tekst og bilder den samme historien, uten å tilføye eller legge til noe. Man kan si at det gis overflødig informasjon, eller redundans.
  • I kompletterende bildebøker vil tekst og bilder utfylle hverandre og gi supplerende informasjon til leseren.
  • I ekspanderende eller forsterkende bildebøker vil bildene forsterke og støtte ordene. Den verbale fortellingen er ikke forståelig uten ordene, og bildene er avhengig av ordene for å bli forstått.
  • I ambivalente eller motstridende bildebøker er det et misforhold mellom tekst og bilde som skaper usikkerhet, forvirring eller kreativ spenning.

Tidligere hadde Nikolajeva beskrevet tre relasjoner: symmetri, komplementaritet og tolkning. Dette blir utdypet av Mjør m.fl. (2006)

Ulla Rhedin (1992 og 2013) beskriver også tre ulike relasjoner mellom tekst og bilder:

  • I den episke bildeboka står teksten på egne bein, uten at bildene tilfører noe nytt.
  • I den ekspanderende teksten er bildene viktige for forståelsen.
  • I den genuine bildeboka forenes tekst og bilder organisk på en måte som er både mediespesifikk og mediebevisst. Rhedin mener at dette er denne typen bøker som utnytter mediet til fulle, og er mest interessante for analyse og anmeldelser.

Varianter

Bildebokas sjangre omfatter pekebøker og småbarnsbøker, myldrebøker, tekstløse bildebøker, sakprosa og ABC-bøker med bokstavrim.

I tekstløse bildebøker inviteres leserne til å identifisere eller skape det episke elementet i fortellingen. Eksempler på tekstløse bildebøker er Raymond Briggs' Snømannen (1978), Kanin-bøkene til Lena Anderson (1986–1995), Tord Nygrens Den røde tråden (1987) og Mari Kanstad Johnsens Jeg rømmer (2016).

Eksempler på myldrebøker er bøker av Anna Fiske, Martin Handford, Sven Nordqvist og Åshild Kanstad Johnsen.

Det finnes hybrider som tangerer grensene til andre boksjangre. Tekstene i bildebøker kan være tekster som opprinnelig er skrevet som romankapitler eller noveller for barn eller voksne.

Noen bildebøker befinner seg i et grenseland til tegneseriene, slik som bildebøkene til Bjørn Ousland. Noen ganger kan det være ytre omstendigheter (forlaget, bokutstyret, salgsstedet eller leserens forkunnskap om forfatteren) som avgjør om en bok oppfattes som en bildebok med innslag av tegneseriens virkemidler, eller en tegneserie med innslag av bildebokas tradisjonelle uttrykk.

Det tradisjonelle bildebokformatet er tilnærmet A4-format. Bøkene finnes både i stående og liggende format. Bildebøker finnes imidlertid i alle format, fra den store, kvadratiske 30 x 30 centimeter til pekebok-formatet 15 x 15 centimeter, og romanenes tradisjonelle oktav-format.

Bildeboka er vanligvis en barneboksjanger. Bildebøker kan imidlertid også være allaldersbøker eller være skrevet for en modelleser som har den voksne leserens erfaringer. Blant andre har Rune Johan Andersson, Fam Ekman og Shaun Tan skrevet bildebøker for voksne.

Bildebokhistorie

Bjørn Ouslands bildebøker ligger nær tegneserien.
Av /Cappelen Damm.
Hovedpersonen Boj i Sinna mann har en far som blir farlig og rasende.
Av /Cappelen Damm.

Det er vanskelig å avgjøre når bildebokas historie begynner. Noen oversikter nevner William Caxtons utgave av Æsops fabler fra 1484, illustrert med tresnitt.

Den tyske boka Struwwelpeter (1845) og Edward Lears The Book of Nonsense (1846) kan også regnes som pionerer. Barneboka slik vi kjenner den i dag, ble i det hele tatt etablert i løpet av 1800-tallet. Et banebrytende verk i norsk bildebokhistorie er Elling Holsts Norsk billedbok for børn (1888).

Britiske Beatrix Potter skapte en serie klassiske bildebøker om påkledte dyr. Hennes første bok var The Tale of Peter Rabbit (1902). I Sverige etablerte Elsa Beskow normen for bildebokas format med en rekke populære bildebøker i tverrformat. Hennes første bok var Sagan om den lilla lilla gumman (1897). Magnhild Haavardsholm var en av få norske bildebokkunstnere som fulgte opp Beskows stil, blant annet med Per forunderlige reise (1922).

Elina Druker har pekt på at bildeboka i Norden ble revitalisert fra 1930-åra, påvirket av den framvoksende reklamebransjens ideal om at tekst, bilder og skrifttyper skulle virke sammen for et helhetsinntrykk. Thorbjørn Egner hadde sine læreår i reklamebransjen fra 1935 til 1940.

I etterkrigstida satte tegneserienes tegnestil og fortellerteknikk sitt preg på bildebøker av amerikanske bildebokklassikere som Dr Seuss og Richard Scarry. Offsetteknikken ble vanlig i boktrykking fra 1950-åra og åpnet for et større variasjon i illustrasjonsteknikker. Representanter for «collage-generasjonen» er Ezra Jack Keats, Eric Carle og Leo Lionni.

Rundt 1970 ble et enkelt, minimalistisk uttrykk vanlig i skandinaviske bildebøker. Forgrunnsfigurer blant de nyenkle var svenskene Gunilla Wolde, Gunilla Bergström og ekteparet Inger og Lasse Sandberg.

De siste generasjonen har vist et stort spenn i bildebokas uttrykk. Den britiske bildeboka forteller gjerne i harmoniske rim, slik som i Julia Donaldsons Gruffalo (1999). I Norden har bildebokillustrasjonene gjerne et villere og mer upolert inntrykk, som hos Kaja Dahle Nyhus, Per Dybvig, Jenny Lucander og Linda Bodenstam. De to siste har begge vunnet Nordisk råds barnebokpris for sine bildebokillustrasjoner.

Illustrasjonene til Kari Stai, Torill Kove og Ragnar Aalbu er todimensjonale, uten dybdeperspektiv og rundmodellering. Øyvind Torseter har forsøkt ulike visuelle uttrykk, også tredimensjonale papirklipp som avfotograferes. Stian Holes photoshop-collager veksler mellom hyperrealisme og underliggjøring. Gry Moursund og Anna Fiske representerer en barneaktig estetikk som er todimensjonal, asymmetrisk og anti-«pen» med røtter i art brut-stilen («rå kunst») tidlig på 1900-tallet. Hans Jørgen Sandnes og Bjørn Ousland arbeider innenfor et bildespråk med røtter i klassisk tegnefilm og tegneserie.

Den nordiske bildeboka har vunnet internasjonal anerkjennelse for sin vilje til å ta opp såre og vanskelige tema. Den viktigste representanten for dette er ekteparet Gro Dahle og Svein Nyhus.

Bildebokpriser

  • Bildebokprisen har siden 1961 vært en av Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur.
  • Elsa Beskow-plaketten utdeles av Svensk Biblioteksförening til årets beste bildebok eller illustrerte bok. Prisen har vært delt ut siden 1958.
  • Kate Greenaway Medal utdeles av den britiske bibliotekorganisasjonen CILIP til årets beste bildebok eller illustrerte bok. Prisen har vært delt ut siden 1955.
  • Caldecott Medal utdeles av bibliotekorganisasjonen ALA i USA til årets beste bildebok. Prisen har vært delt ut siden 1938.
  • Deutscher Jugendliteraturpreis har fire kategorier, og bildebøker er en av dem. Prisen har vært delt ut siden 1956.
  • Bologna Ragazzi Award, som deles ut under den årlige barnebokmessa i Bologna, har ikke en egen kategori for bildebøker, men deles likevel ofte ut til bildebøker. Prisen har blitt delt ut siden 1966, og Stian Hole og Øyvind Torseter er blant vinnerne.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kristin Hallberg: «Litteraturvetenskapen och bilderboksforskningen». I: Tidskrift för litteraturvetenskap, 1982 (3/4), s. 163-168
  • Tone Birkeland og Frøydis Storaas : Den norske biletboka. Cappelen 1996. ISBN 8202126916. Finn boka
  • Elina Druker. Modernismens bilder : den moderna bilderboken i Norden. Makadam förlag, 2008. ISBN 9789170610554
  • En fanfar för bilderboken! Redigert av Ulla Rhedin, Oscar K. og Lena Eriksson. Stockholm : Alfabeta, 2013. ISBN 9789150115949
  • I bilderbokens värld : 1880-1980. Redigert av Kristin Hallberg og Boel Westin. Stockholm: LiberFörlag, 1985. ISBN 9138905248
  • Ingeborg Mjør, Tone Birkeland og Gunvor Risa. Barnelitteratur : sjangrar og teksttypar. Cappelen, 2006. ISBN 978-82-02-25856-6
  • More Words about Pictures : Current Research on Picturebooks and Visual/Verbal Texts for Young People. Redigert av Perry Nodelman, Naomi Hamer og Mavis Reimer. Routledge, 2019. ISBN 9780367346331
  • Maria Nikolajeva. Bilderbokens pusselbitar. Lund: Studentlitteratur, 2000. ISBN 9789144013626
  • Maria Nikolajeva og Carole Scott. How Picturebooks Work. New York, Garland, 2001. ISBN 0815334869
  • Perry Nodelman. Words about Pictures: The Narrative Art of Children's Picture Books. University of Georgia Press, 1989. muse.jhu.edu/book/26685.
  • Ulla Rhedin. Bilderboken : på väg mot en teori. 1992. ISBN 91-7712-339-5
  • Synnøve Ulvik. Den norske biletboka. Utgitt av Høgskolen i Oslo på oppdrag fra Kulturrådet, 1996. Finn boka
  • Synnøve Ulvik. Den norske biletboka. Del 2 : Biletbokmarknaden. Utgitt av Høgskolen i Oslo på oppdrag fra Kulturrådet, 1996. Finn boka
  • Kristin Ørjasæter. «Terskelposisjonen i Stian Holes Garmann-trilogi : ansatser til en performativ teori om lesepakten i nye bildebøker». I Barnelitterært Forskningstidsskrift, 2014. Fulltekst

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg