Mohair brukes i strikkeplagg, strikkegarn, vinterjakker, dresser og interiørprodukter, som puter og pledd. Bruken av mohair i strikkegarn hadde en bølgetopp på 1980-tallet, med store, voluminøse plagg. I årene rundt 2020 var interessen tilbake, ikke minst takket være norsk produksjon.
Mohairgeita stammer opprinnelig fra villgeiter i fjellområdene i Tibet og Tyrkia. Der har de vært holdt som husdyr i 5000–6000 år. Tyrkerne forbød lenge eksport av dyr fordi de selv ville ta hånd om denne verdifulle fiberen. Først på midten av 1800-tallet spredte geita seg til andre land, blant annet Sør-Afrika, som i dag er verdens største produsent av mohair. Mohairgeitene i Sør-Afrika ble på et tidspunkt krysset med boergeita. Mohairgeitene fra Sør-Afrika har derfor mer lanolin enn de asiatiske geitene.
I Osebergdronningens grav er det funnet rester etter sjal i mohair. Antakelig stammet sjalet fra Konstantinopel. Til Norge kom mohairgeiter først i begynnelsen av 1990-tallet. Spinneriet Telespinn var tidlig ute med å importere geiter og videreforedle ulla både alene og i blandinger med norsk ull og silke.
Mohairgeita holdes først og fremst for ullas skyld. Den har melk bare til egne killinger. Geitekjøtt brukes lite i Norge, men mohairgeita har et svært fint kjøtt med en fin mild smak. Mohairgeiter er mindre og har roligere temperament enn den norske melkegeita. Utseendet ligger mellom norsk spælsau og geit. Mohairgeita trives best i tørt klima, men takler kulde bra. Geiter tas i dag i bruk for å holde kulturlandskap i hevd og vegetasjon nede.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.