Angorageiter
Angorageiter
Av /Shutterstock.
Mohairgarn
Mohairgarn
Av /Shutterstock.
Mohair, brosjert kalemank
Mohair kan også veves. Bildet viser et bunadskjørt i vevd mohair.
Mohair, brosjert kalemank
Av /Norsk bunadleksikon.

Mohair er naturfiber som stammer fra angorageiter, og som brukes til tekstiler. Mohair er proteinfiber med lange, rette og blanke fibre.

Faktaboks

Uttale
norsk uttale måhˈær
Etymologi
av arabisk ‘tøy av fint geithår’
Også kjent som

WM

At mohair stammer fra en geit med navnet angora, kan lett føre til forvekslinger med angoraull som hentes fra angorakaninen. Tyrkias hovedstad Ankara (i oldtiden kalt Angora) har samme navn som geita, og ullen var en viktig handelsvare også i oldtiden. For å skille angora fra mohair kalles angorageiter i Norge for mohairgeit.

Egenskaper

Mohair er lange, myke, svakt krusete fibre med en vakker, silkelignende glans. De er sterkere enn ullfibre, lette og varme. Mohair har lite lanolin, men har ellers mange egenskaper felles med saueull. Den brenner dårlig, varmer i fuktig tilstand og lukter lite. Plagg i mohair er lette og varme.

Typer og produksjon

Som for annen ull vil tykkelsen og lengden variere og egne seg for ulike produkter. Kidmohair er de mykeste fibrene fra de unge dyrene. Mohair kan børstes etter vask for å få et luftig, hårete preg. Mohair brukes også som betegnelse på vevde tekstiler med varp eller veft i mohair.

Historie og bruk

Mohair brukes i strikkeplagg, strikkegarn, vinterjakker, dresser og interiørprodukter, som puter og pledd. Bruken av mohair i strikkegarn hadde en bølgetopp på 1980-tallet, med store, voluminøse plagg. I årene rundt 2020 var interessen tilbake, ikke minst takket være norsk produksjon.

Mohairgeita stammer opprinnelig fra villgeiter i fjellområdene i Tibet og Tyrkia. Der har de vært holdt som husdyr i 5000–6000 år. Tyrkerne forbød lenge eksport av dyr fordi de selv ville ta hånd om denne verdifulle fiberen. Først på midten av 1800-tallet spredte geita seg til andre land, blant annet Sør-Afrika, som i dag er verdens største produsent av mohair. Mohairgeitene i Sør-Afrika ble på et tidspunkt krysset med boergeita. Mohairgeitene fra Sør-Afrika har derfor mer lanolin enn de asiatiske geitene.

I Osebergdronningens grav er det funnet rester etter sjal i mohair. Antakelig stammet sjalet fra Konstantinopel. Til Norge kom mohairgeiter først i begynnelsen av 1990-tallet. Spinneriet Telespinn var tidlig ute med å importere geiter og videreforedle ulla både alene og i blandinger med norsk ull og silke.

Mohairgeita holdes først og fremst for ullas skyld. Den har melk bare til egne killinger. Geitekjøtt brukes lite i Norge, men mohairgeita har et svært fint kjøtt med en fin mild smak. Mohairgeiter er mindre og har roligere temperament enn den norske melkegeita. Utseendet ligger mellom norsk spælsau og geit. Mohairgeita trives best i tørt klima, men takler kulde bra. Geiter tas i dag i bruk for å holde kulturlandskap i hevd og vegetasjon nede.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Klepp og Tobiasson 2020: Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen
  • Textile Exchange 2020: Preferred Fiber & Materials Market Report 2020

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg