Appretur, samlebetegnelse for prosesser, både kjemiske og mekaniske, som tekstiler gjennomgår etter at de er produsert. Utføres for å gi stoffet et karakteristisk utseende, forbedre stoffets egenskaper og øke motstandsdyktigheten mot spesielle påkjenninger, eller tilføre nye egenskaper. Farging og trykking regnes av mange ikke med blant appreturprosessene. I snevrere betydning brukes appretur eller appretering om tilsetning av naturlig forekommende kolloider eller av syntetiske forbindelser for å gjøre tekstilstoffet fast og fyldig, øke varens vekt eller gjøre den myk og smidig. Behandlingen gjør stoffet fyldigere, tyngre, stivere eller mykere.

Appretur omfatter en rekke ulike prosesser som varieres etter fiberslag og varetype. Tidligere var det ikke uvanlig at rene ullvarer gjennomgikk opptil 30 forskjellige behandlinger, mens appretur av bomullsvarene var mye enklere. Parallelt med utviklingen av nye fibertyper er det også utviklet en rekke nye kjemiske hjelpemidler og etterbehandlingsmetoder. Viktige prosesser er: vask og rengjøring i alkaliske eller sure bad tilsatt tensider, kompleksdannede peroksidforbindelser og/eller enzymer, for å fjerne spinnolje, klister eller stivelse, smuss og andre forurensninger. Dette gjør samtidig stoffet mykere, utløser spenninger og øker elastisiteten.

Karbonisering av ull og ullblandinger utføres for å fjerne vegetabilske forurensninger som strå, borrer o.l. eller cellulosefibrer. Det gjøres ved hjelp av svovelsyre eller aluminiumklorid og varme. Bøking foretas for å fjerne naturlig forekommende fett og voks fra bomull- og bomullblandingsvarer ved hjelp av alkalier og varme. Mercerisering er en prosess hvor stoff av cellulosefibrer behandles med kald natronlut, kalilut eller flytende ammoniakk med samtidig eller etterfølgende strekking for å øke glans, fargeopptaksevne og slitestyrke, og gi et fyldigere og mykere grep.Bleking foretas både på animalske og vegetabilske fibrer for å fjerne naturlig forekommende fargestoffer. Bleking utføres på stoff som skal forbli hvite eller farges med meget lyse farger. Mest alminnelige blekemidler er klor- eller peroksidforbindelser. Også optisk hvitt blir brukt (se bleking). Valking er behandling av ullstoffer med en kombinasjon av vann, varme og mekanisk arbeid for å utløse spenninger, forbedre grepet, øke stoffets elastisitet, tetthet og styrke, gi filteffekt eller danne et fiberdekke på overflaten. Ruing er en prosess hvor roterende børster eller naturlige kardeborrer trekker fiberendene frem på overflaten slik at den får en lodden effekt og endrer lysbrytningen. Foretas også som forberedning til valking. På harde stoffer rues ofte vrangen for å gi en behageligere hudkontakt eller øke den varmeisolerende evne.

Skjæring foretas for å fjerne ujevnt utstående fibrer så tett inntil stoffoverflaten som mulig for å få en klar overflatestruktur; skjæring etter ruing eller valking foretas i en viss avstand for å få et jevnt fiberdekke på overflaten.

Sviing mot varme flater, eller med gass, gjøres for å få en ekstra klar og glatt overflate der mønsteret som dannes av trådene kommer tydelig frem.

Pressing mellom plane, oppvarmede plater eller på sylinder uten å tilføre fuktighet, utføres for å gi en slett overflate med en viss glans.

Damping utføres for å utløse spenninger og dimensjonsstabilisere varen – fra vrangen før skjæring for å få fiberendene til å reise seg, fra retten etter skjæring for å gi en pen overflateeffekt.

Dekatering er en dampbehandling under trykk som utføres på ullstoffer, egentlig for å redusere glans etter pressing, men som også bidrar til å dimensjonstabilisere stoffet. Ved overtrykk opp til 100 kPa, eller ved bruk av reduserende kjemikalier, blir ullstoffer permanent fiksert. Våtdekatur av ullstoffer opprullet på valse i varmt eller kokende vann, fører til spenningsutjevning og dimensjonsstabilisering og endrer glansen i varen.

Fiksering foretas som tørrbehandling og kalles da ofte varmefiksering. Den utføres med varm luft eller damp og brukes spesielt på stoff av syntetiske fibrer eller blandinger.

Impregnering (innsetning/gjennomtrenging av hulrom/porer med andre stoffer) omfatter en rekke behandlinger med forskjellig bruk av kjemikalier, og utføres for å forbedre eller tilføre stoffet en spesiell egenskap. Vannavstøtende impregnering (hydrofobering) har vært i bruk i mange år. Her brukes organiske forbindelser som voks eller aluminiumzirkonium- eller silisiumforbindelser. Til fettavstøtende impregnering brukes organiske fluorforbindelser (oleofobering), som også virker vannavstøtende.

Antiråtebehandling (spesielt for cellullosefibrer) foretas med kobber-, zirkonium- og kvikksølvforbindelser, eller organiske forbindelser. Bakterienedbrytende impregnering eller beskyttelse mot mikroorganismer med kvarternære ammoniumforbindelser. Til møllsikring brukes klorerte hydrokarboner.

Antistatbehandling er for det meste basert på polyetylenglykoler o.l. Beskyttelse mot lysnedbrytning oppnås ved bruk av forbindelser som absorberer ultrafiolett lys.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.