Tovede kuler av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

toving

Toving brukes gjerne til klær eller dekorative gjenstander. Bildet viser tovede kuler formet som nøtter.
Tovede nøtter
Av /Shutterstock.

Toving er en teknikk hvor fiber omdannes til et sammenhengende flak ved hjelp av vann og bevegelse. Fibrene filtres sammen og tykkelsen på det ferdige produkt avhenger av hvor lenge operasjonen utføres og fibrenes kvalitet. Toving er enklest å utføre i animalske fiber som ull og silke.

Teknikken går også under navnet filting, som i dag benyttes mest om maskinell fremstilling av større flak.

Historie

Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Toving regnes som den første metoden for å fremstille tekstiler og de eldste funnene er opp mot 8000 år gamle. Teknikken stammer sannsynligvis fra Sentral-Asia, hvor den kan ha oppstått tilfeldig ved at saueskinn eller ull ble brukt som isolasjon i soveplasser. En annen forklaring kan være at menneskene observerte at saueulla filtret seg naturlig sammen og dannet et heldekkende lag istedenfor enkeltfiber. Ull var en viktig ressurs for nomadene ved at den isolerte mot nedbør og regulerte kroppstemperatur gjennom å isolere mot kulde, samtidig som den slapp kroppsvarmen ut. I tillegg var ull lett tilgjengelig, ettersom saueflokken fulgte med nomadene og det ikke var nødvendig å vente på innhøsting og bearbeiding av fiber.

Når tovede materialer ble innført i Europa er usikkert, men plagg i teknikken er nevnt av Homer og det finnes bilder av teknikken i ruinene av Pompeii. I Skandinavia var teknikken blant annet brukt i seil i vikingtiden og må derfor ha vært vel etablert før den tid. Den tyrkiske hæren brukte tovede støvler frem til 1950-tallet og teknikken ble benyttet både til klær og interiørtekstiler i midtøsten fram til 1960-tallet. Toving har altså vært viktig i enkelte landområder fram til vår tid, men i store deler av verden ble tovede tekstiler i middelalderen erstattet av tekstiler fremstilt ved veving eller andre tekstile teknikker.

Toving i dag

Løse fiber

Den mest kjente toveteknikken går ut på å bruke ullfiber, legge dem lagvis, og så tilsette vann og såpe for deretter å gni til fibrene filtrer seg sammen og danner en gjenstand. Teknikken kan brukes til hatter og tøfler og til små gjenstander som pynteepler og kuler. Denne formen for toving ble brukt til det mange kaller husflidtøfler, ulltøfler i grå filt med lærsåle. Firmaet Norsk Husflid Engros ble etablert i 1911 som en salgssentral for husflidproduksjon i Osterøy og Arna kommuner og deres hjemmeprodusenter leverte opp mot 20 000 par tøfler i året. Dagens tøfler produseres etter sammen grunnform, men i Mongolia.

Strikking

Mange har hatt sitt første møte med tova ull gjennom ullvotter, eller rød- og blånisseluene som ble en slager i Norge etter NRKs adventskalendere om Nissene i Blåfjell og Jul på Månetoppen rundt år 2000. Slike plagg strikkes på tykkere pinner enn garnets masketetthet tilsier og så toves det ferdige produktet for hånd eller i vaskemaskin. Slik får man slitesterke plagg med god isolasjonsevne.

Veving

Også vevde tekstiler kan toves på samme måte som et strikket produkt. I tillegg kan løstvevde stoffer behandles med en metode som kalles valking, hvor vann og trykk fra roterende plater får fibrene til å trekke seg sammen. Vadmel er et stoff som har blitt behandlet på denne måten.

Nålefilting

Ved nålefilting benyttes en spesialnål med små mothaker. Nåla stikkes opp og ned gjennom fibrene, som ofte ligger oppå et bunnstoff.
Nålefilting
Av /Shutterstock.

Ved nålefilting benyttes en spesialnål med små mothaker. Nåla stikkes opp og ned gjennom fibrene, som ofte ligger oppå et bunnstoff. Slik festes stoff og fiber sammen og dekorative mønster oppstår. En annen metode er å legge fibrene løst på isopor og slik filte fibrene sammen uten bunnstoff. På denne måten kan man skape gjenstander og teknikken egner seg også godt for barn da den er lettere å utføre enn toving for hånd som lett kan bli ensformig.

Materialer

Toving er enklest å utføre i animalske fiber som ull og silke, men spennende effekter kan oppnås ved å blande inn små innslag av syntetiske fiber. En ubehandlet ull inneholder lanolin som gjør den naturlig vannavstøtende, og den vil derfor trenge lenger behandlingstid før den tover seg. Både Rauma og Hillesvåg Ullvarefabrikker produserer ullkvaliteter som er velegnet til toving.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg