Toving regnes som den første metoden for å fremstille tekstiler og de eldste funnene er opp mot 8000 år gamle. Teknikken stammer sannsynligvis fra Sentral-Asia, hvor den kan ha oppstått tilfeldig ved at saueskinn eller ull ble brukt som isolasjon i soveplasser. En annen forklaring kan være at menneskene observerte at saueulla filtret seg naturlig sammen og dannet et heldekkende lag istedenfor enkeltfiber. Ull var en viktig ressurs for nomadene ved at den isolerte mot nedbør og regulerte kroppstemperatur gjennom å isolere mot kulde, samtidig som den slapp kroppsvarmen ut. I tillegg var ull lett tilgjengelig, ettersom saueflokken fulgte med nomadene og det ikke var nødvendig å vente på innhøsting og bearbeiding av fiber.
Når tovede materialer ble innført i Europa er usikkert, men plagg i teknikken er nevnt av Homer og det finnes bilder av teknikken i ruinene av Pompeii. I Skandinavia var teknikken blant annet brukt i seil i vikingtiden og må derfor ha vært vel etablert før den tid. Den tyrkiske hæren brukte tovede støvler frem til 1950-tallet og teknikken ble benyttet både til klær og interiørtekstiler i midtøsten fram til 1960-tallet. Toving har altså vært viktig i enkelte landområder fram til vår tid, men i store deler av verden ble tovede tekstiler i middelalderen erstattet av tekstiler fremstilt ved veving eller andre tekstile teknikker.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.