peptidbinding – Store norske leksikon

Peptidbinding er en kjemisk binding mellom to aminosyrer. Når flere aminosyrer er bundet sammen med en slik binding, kan de danne peptider eller proteiner, som er et polypeptid. Peptider og proteiner er organiske forbindelser som er til stede i alle cellene til levende organismer og har mange ulike funksjoner. Alle proteinene i menneskekroppen består av kombinasjoner av kun 20 forskjellige aminosyrer.

Faktaboks

Uttale: peptˈidbinding
Etymologi: av gresk ‘koke, fordøye’
Også kjent som: amidbinding

Både peptider og proteiner består av aminosyrer koblet sammen med peptidbindinger. Det som avgjør om en forbindelse er et peptid eller et protein, er blant annet antallet aminosyrer. Et peptid er bygd opp av mellom 2 og 200 aminosyrer. Vanligvis sier man likevel at et peptid består av mindre enn 50 aminosyrer, mens et protein består av mer enn 50 aminosyrer. Antallet aminosyrer i proteiner varierer stort. De største proteinene som er kjent inneholder nærmere 80 000 aminosyrer.

Dannelse

mRNA er budbringere av informasjonen som ligger i genene. Et gen, som består av DNA, blir kopiert til en mRNA-tråd, som består av RNA. mRNA-tråden blir så brukt til å lage en kjede av aminosyrer som blir kveilet opp til et protein. Mens DNA er dobbelttrådet er mRNA enkelttrådet. Bokstavene i både DNA- og RNA-tråden representerer byggesteinene som de to trådene er bygget opp av (kalles nukleotider).

Illustrasjon av mRNA

Av Lene Martinsen/BioRender.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

En peptidbinding dannes i en prosess som kalles proteinsyntesen. I proteinsyntesen «oversettes» informasjonen i DNA til mRNA. I mRNA-et er det informasjon som forteller hvilke aminosyrer som skal komme etter hverandre i et peptid eller et protein. Denne delen av proteinsyntesen kalles translasjon og foregår på ribosomer i cellen.

Når den første aminosyren har funnet sin plass på ribosomet, hektes det på flere aminosyrer ved hjelp av peptidbindinger. Ribosomene sørger for at oppskriften i mRNA-et «leses» korrekt av og gjør at rekkefølgen på aminosyrene blir riktig.

Kjemi

Aminosyrene deler en grunnleggende struktur. De har en aminogruppe (blå) og en syregruppe (rød), i tillegg til en variabel atomgruppe (grønn). De to førstnevnte kan danne peptidbindinger og dermed danne lange kjeder av aminosyrer. Den variable gruppen kan ha mange ulike egenskaper.

Generell aminosyrestruktur

Av H. Tjerns.

Lisens: CC BY SA 3.0

En aminosyre er en organisk forbindelse som består av minst en aminogruppe og minst en karboksylsyregruppe festet til et karbonatom. En aminosyre har derfor en ende bestående av aminogruppen koblet til et karbonatom, og en annen ende bestående av karboksylsyregruppen festet til det samme karbonatomet.

Rent kjemisk dannes en peptidbinding ved en kondensasjonsreaksjon mellom en aminogruppe på den ene aminosyren og en karboksylsyregruppe på den andre aminosyren. Det vil si at det i dette tilfellet spaltes av et molekyl vann (\(\ce{H2O}\)) når bindingen mellom karbonatomet og nitrogenatomet oppstår. Sammenkoblingen (peptidbindingen) kalles for et amid og består av atomene karbon, oksygen, nitrogen og hydrogen. Med kjemisk notasjon skrives det slik: \(\ce{-O=C-NH}\)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Molekylærbiologi

Maria Wilhelmsen Hoff

UiT – Norges arktiske universitet