Flått. Bildet viser den amerikanske arten Ixodes scapularis, som er en viktig spreder av sykdommen borreliose.

Scott Bauer/ars.usda.gov. begrenset

Flått, underorden av midd i orden Parasitiformes; består av mer enn 900 arter og finnes i alle verdensdeler, fra sub-arktiske områder til Antarktis, i jungler og i ørkener. De er store midd som kan bli inntil 25 mm lange. Alle er blodsugende på landlevende virveldyr som pattedyr, fugler eller reptiler.

Utviklingen skjer fra egg til larve (med 6 ben), nymfe (med 8 ben) og kjønnsmodent dyr, og kan ta alt fra ett til syv år, avhengig av art og mattilgang. Noen arter gjennomfører livssyklus på én vert og kan ha opptil syv nymfestadier, andre har to verter, mens mange, slik som vår norske skogflått, skifter vert mellom de tre stadiene larve, nymfe og voksen.

Mange flåttarter overfører farlige sykdommer, både til mennesker og dyr.

Flåtten kan være mellomvert for mikrober, for eksempel for spiroketen Borrelia, og derved spre infeksjonssykdommer som  borreliose og hudsykdommen erythema chronicum migrans. Når en infisert flått inntar et blodmåltid hos mennesker eller dyr, kan mikroben spre seg idet flåtten spytter ut og forbereder inntaket.

Andre flåttbårne sykdommer er rickettsiose, ehrlichiose (anaplasmose, sjodogg), tularemi (harepest), piroplasmose (babesiose), skogflåttencefalitt og louping ill. Omtrent 80 % av verdens kveg er infisert med flått, og flått er således den økonomisk alvorligste ektoparasitt i kvegbransjen.

Flått deles inn i tre familier, Ixodidae (kalt harde flått) med 720 kjente arter i verden, Argasidae (kalt bløte flått) med 186 kjente arter og den sjeldne afrikanske Nuttalliellidae med kun én kjent art.

Totalt ni arter fra fugler og pattedyr er funnet i Norge, bl.a. skogflått (Ixodes ricinus) som er vektor (sykdomsspreder) for flere av de nevnte sykdommene, og den eneste som jevnlig suger blod av mennesker. Fuglefjellflått (Ixodes uriae), som lever i fuglefjellene, kan også angripe mennesker som ferdes der. Pinnsvinflått lever hos dyr som lager permanente hi, slik som grevling, pinnsvin og rev. En art, Argas vespertilionis, går kun på flaggermus. Museflått, Ixodes trianguliceps, er knyttet til mus og finnes vanlig nord til Troms. Sandsvaleflått (Ixodes lividus) finnes bare i sandsvalereir. I tillegg er noen sørlige arter funnet på trekkfugler i Norge, bl.a. arter av slektene Hyalomma og Dermacentor. Disse har ikke etablert seg i Norge. Heller ikke husflåtten (Rhipicephalus sanguineus), som har kommet inn med hunder til Norge, har etablert seg her.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.