filting – Store norske leksikon

Filttøfler

Av Sunnfjord Museum.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Filting er at ullfibre arbeider seg inn mellom hverandre og blir til et tettere stoff. Filting er en egenskap ved ull som ingen andre fibre har, og kan gjøre det mulig å endre formen på ull permanent.

Ullens mulighet til å filte utnyttes i en lang rekke ulike produkter og stoffer, men er også uønsket i en del sammenhenger. Derfor kan ull behandles mot filting, gjennom etterbehandlinger som superwash.

Filting brukes delvis synonymt med toving, både om aktiviteten, det å tove og det ferdige produktet.

Prosess

Evnen til å filte har sammenheng med skjellene på ullens overflate. Filting er avhengig av fuktighet og bevegelse. Alkalier har betydning fordi de påvirker saltbindingene i ulla. Ull har lettest for å filte seg ved pH-verdier rundt 2 og 10. Skjellene reiser seg og stritter mer ut fra fiberen. De vil da virke som mothaker, slik at fibrene kan bevege seg i en retning mot hverandre, men ikke tilbake igjen. Filtingen blir permanent.

Filting bidrar til at ull krymper, men krymping består av to ulike prosesser. Relaksasjon kalles den krympingen som forårsakes av at man fjerner spenninger som eksisterte i plagget før vask. Disse spenningene vil vanligvis være tilført plagget under produksjonsprosessen og fjernes så fort plagget blir vått. Dette gjelder klær også i andre naturmaterialer. Den andre formen for krymping skyldes filtingen. Den er en av flere forandringer som skjer når ull filter eller tover.

Ønsket og uønsket filting

Filting er en egenskap som utnyttes i etterbehandling av vevde ullstoffer for å gjøre dem tettere. Dette var en forutsetning for å lage noenlunde vind- og vanntette seil og ytterklær av ull, se vadmel og stampe.

Filting brukes også som en måte å lage stoff på uten å gå veien om garn og bindingsmetoder som veving eller strikking, se filt.

Under vasking av klær er toving uønsket. Vann, alkaliske vaskemidler og bevegelse gir filtingen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Klepp og Tobiasson 2020: Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen.
Morton W E and Hearle J W 2008: Physical Properties of textile fibres. – Manchester: The Textile Institute.
Søm: materialkunnskap 1995: Oslo: Yrkeslitteratur as.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Tekstiler

Ingun Grimstad Klepp

Professor i klær og bærekraft, OsloMet – storbyuniversitetet