animalske fibre

Silke utvinnes av silkespinnerlarvens kokong og er dermed et animalsk fiber.

I hver kokong kan det være opptil 4000 meter fiber, men bare midtpartiet, 500–1200 meter, gir en sammenhengende fiber, som kalles råsilke.

Silke

Av Gilbert Mello/Pixabay.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Ull er den mest utbredte formen for animalsk fiber. Bilder viser hesper med strikkegarn fra Lofoten Wool, som er farget med indigo.

Garn i hesper

Av Lofoten Wool.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Animalske fibre er tekstilfibre fra dyr. De animalske fibrene er laget av protein og er enten naturfibre som ull og silke, eller kunstfibre, såkalte regenererte fibre, laget av for eksempel melk, fiskeavfall eller alger.

Faktaboks

Uttale: animˈalske fibere

De vanligste animalske fibrene er de naturlige: ull og hår fra andre dyr samt silke. Ull utgjør om lag én prosent av den globale fiberproduksjonen og silke 0,01 prosent.

Alle animalske fibre bør vaskes med spesialvaskemiddel for ull. Dette skyldes blant annet at de er bygget opp av proteiner, og at enzymer som kan finnes i vanlige vaskemidler, løser opp proteiner.

Miljøproblemer

Det foregår en debatt omkring bruken av animalske produkter både i mat og klær. Veganere hevder at det er galt å utnytte dyr. I diskusjoner om klima hevdes det at dyrehold medfører utslipp av klimagasser. Et motsatt standpunkt er at dyrehold bidrar til biologisk og kulturelt mangfold, og at det kan utvikles i regenerativ retning og dermed bidra til å fange CO ₂ i jorden.

Viktig for diskusjonen omkring utnyttelse av animalske produkter står også forholdet mellom mat og klær. Tradisjonelt har alltid alle deler av et dyr vært utnyttet. Silkeormer var for eksempel en viktig proteinkilde i silkeproduserende områder i Kina. I dag går mange ressurser tapt fordi det bare er hovedproduktet som blir ivaretatt. Dette gjelder ull i Europa, som i hovedsak kastes, fordi det er kjøtt og melk som er hovedproduktet fra dyret. I diskusjoner omkring miljøbelastning diskuteres det hvordan belastningen på miljø skal fordeles mellom de ulike produktene fra samme dyr. Dette kan gjøres gjennom vekt, økonomisk verdi eller mengden protein.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Klepp og Tobiasson 2019: Lettstelt. Rene klær med lite arbeid og miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen.
Klepp og Tobiasson 2020: Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen.
Textile Exchange 2020: Preferred Fiber & Materials Market Report 2020

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Tekstiler

Ingun Grimstad Klepp

Professor i klær og bærekraft, OsloMet – storbyuniversitetet