spælsau

Spælsau (moderne spæl).
Gammel spæl (også kalt gammelnorsk spælsau).
Gammelnorsk spælsau
Av /Norsk genressurssenter / NIBIO.

Artikkelstart

Spælsau er en samlebetegnelse på en gruppe sauer som nedstammer fra de eldste sauene i Europa, torvsauene. Spæl betyr kort hale.

Spælsau finnes i hele Skandinavia, De britiske øyer, Grønland og Baltikum. I Norge har vi gammelnorsk sau (villsau), som er den mest opprinnelige, farget spæl og den yngste som bare kalles spælsau.

Spælsau dominerte i Norge fram til importen av crossbred fra 1700-tallet og framover. Den regnes derfor blant de eldre rasene, og som en av landrasene. I begrepet landrase ligger at de ikke er en rase i betydningen bevisst avl, men en gruppe dyr som har sine karakteristika etter å ha utviklet seg naturlig i et bestemt område. Blant dagens spælsauer finnes både mer bevisst kultiverte raser og landraser.

Spælsauene er lette dyr som er godt tilpasset krevende naturforhold. Mange har horn, og noen feller ullen helt eller delvis selv. Ullen består av bunnull og dekkhår. Et unntak fra dette er Shetlandssauen, som har kun har bunnull og ikke dekkhår. Denne ullen er derfor finere og jevnere i lengde. Ullen varierer mye i finhet. Dekkullen varer fra 50 til 100 my, mens bunnullen kan være under 20 my. Den islandske sauen er spesiell, fordi det der finnes en egen rase av ledersauer som tar ansvar i flokken.

Raser

De norske spælsauene deles inn i følgende raser:

Gammelnorsk sau – villsau

Gammelnorsk sau, også kjent som utegangersau eller villsau.
Av /Norsk genressurssenter / NIBIO.

Gammelnorsk sau er etterkommere av torvsauen, de eldste sauene i Europa. Den kalles også steinaldersau, utegangersau og villsau, og er en landrase. Dyrene er veldig hardføre, og som regel beiter de ute hele året. De er bevaringsverdige, men er ikke truet. Mens begrepet gammelnorsk sau peker mot det genetiske, er et vilkår for å kunne markedsføre noe som villsau at dyret genetisk er en gammelnorsk sau og at denne holdes i utegang på lynghei. Dette gjør villsau til en kystsau, fordi den bare finnes i dette spesielle kulturlandskapet. Interessen er økende, og fra å være en utrydningstruet rase er det i dag rundt 40 000 dyr.

Dyrene er små og lette, har horn og en stor variasjon i farger og tegninger. De får få lam, er gode flokkdyr og gode mødre. Opprinnelig feller eller røyter villsauen ullen sin. Når ullen blir for lang og tung, når været blir for varmt, så «løfter ullen seg» og faller av. Krysninger med mer moderne sauer og livet sammen med mennesker gjør at ikke alle av dagens villsauer feller ulla, eller de feller den bare delvis. Om den ikke felles helt, vil ny ull vokse inn i den gamle fellen og ullen toves, og det blir vanskelig både for dyret og å bruke som tekstilfiber. Villsaueull er derfor vanskeligere enn annen ull, og det er denne ullen som blir dårligst ivaretatt i Norge. For å få god ullkvalitet fra villsau er det viktig enten å ta av fellen når den løsner, eller å klippe på rett tidspunkt. Da har ullen også finest glans.

Villsaueull er en nykommer på det norske garnmarkedet. Det er flere problemer med villsaueulla. Kvaliteten fra besetning til besetning varierer mye og det blir mye svinn når ulla skal spinnes. Prisen bonden får er lav, og det er mye av denne ulla som ikke tas skikkelig vare på. Villsaueull har blitt solgt fra gårdsutsalg som leiespunnet garn. Hillesvåg Ullvarefabrikk har bidratt til å gjøre villsaueull lettere tilgjengelig. Den er nå å få kjøpt i vanlige garnutsalg og leveres, vaskes og håndteres slik annen ull blir. I arbeidet med å få gode produkter av villsaueull er det lettest å starte med lammeullen. Som lam flest, har de myk og fin ull i ulike farger.

Villsau som blir holdt på lyngheier var en driftsform og naturtype som strakte seg fra sør i Europa og til langt nord i Norge. Norsk villsausenter på Lygra i Nordhordland jobber med å ivareta villsauer, driftsform og dette kulturlandskapet gjennom forskning og formidling og inkluderende aktiviteter. Lyngheisenteret inngår i et biosfæreområde i regionen hvor de blant annet arbeider med hvordan sauene og produktene av sauehold påvirker det biologiske og kulturelle mangfoldet.

Gammel spæl

Gammel spæl (gammelnorsk spælsau).
Norsk genressurssenter / NIBIO.

Gammel spæl er en rase som ligger litt imellom gammelnorsk sau og moderne spælsau. Dette er den tredje største rasen i Norge, med 4,6 prosent av søyene. Som alle spælsauer, har den kort hale og en dobbel fell med bunnull og dekkhår, og pels i mange farger. Interessen for både gammelnorsk spæl og villsauen gikk tilbake på slutten av 1800-tallet. Spælsauen ble reddet gjennom systematisk avlsarbeid fra 1900 og fram til 1960-tallet. Da ble både gammelnorsk spæl og moderne spælsau avlet fram fra en liten besetning. Fram til 1950 var de én rase, før det ble mer distinkte forskjeller på 1960–1970-tallet. Rasen er bevaringsverdig, men ikke truet. Dyr med sjeldne farger er derimot truet. Rasen har kort hale, tydelig pannelugg og spælsaueull av god kvalitet. Både hann- og hunndyr kan ha horn.

Interessen for gammel spæl er i dag økende. Dyrene er tillitsfulle mot mennesker, samtidig som de har mange gode naturlige instinkter i behold. De kan leve ute året rundt, er gode mødre og flinke til å ta seg fram i naturen. En av grunnen til den økte populariteten er den flotte pelsen i en stor fargerikdom: Svart, grått, blålig, brunt, kaffe latte (lys brun), hvitt (ikke kritthvitt), muflonfarget (viltfarget) og det som kalles «engelsk blå». Typisk er lang dekkull som skal være minimum 17 cm, men som kan være opptil 40 cm lang.

Spælsau (moderne spæl)

Lam av spælsau (moderne spæl).
Spælsau
Av /Wikimedia Commons.
Lisens: CC BY SA 3.0

Oftest omtales sauen bare som spæl, men for å skille den fra gammelnorsk spæl, kalles den også moderne spælsau. Spælsau utgjør 15 prosent av sauene i Norge. Den omtales også som kvit spælsau og farget spælsau. Dette er den nest største rasen i Norge. 9,7 prosent av antallet søyer er hvite spælsau, mens den fargede utgjør 2,5 prosent. De to typene spælsau utviklet seg forskjellig etter 1950. Spælsauen ble modernisert gjennom å krysse inn blant annet islandsk spælsau. Hornene, som er et karakteristisk kjennetegn på gammelspæl, ble avlet bort, og ullen ble hvitere, med unntak av de pigmenterte sauene. Spælsaueullen har stått helt sentral i norsk tekstilkunst, kunsthåndverk og husflid. Den spesielle glansen i spælsauens ull, sammen med den utrolige styrken som de glatte dekkhårene gir, gjorde den ettertraktet til tekstilkunst og husflidsproduksjon. Den sikret at billedtepper både har glans og varighet. Flere norske spinnerier har levert husflidsgarn i spælsau til billedvev, ryer og mye mer, som Hillesvåg Ullvarefabrikk, Rauma Garn og det tidligere Norsk Kunstvevgarn.

Norsk pelssau

Norsk pelssau utgjør 2 prosent av søyene i Norge, med rundt 7500 individer. Norsk pelssau ble avlet fram ved å krysse svensk gotlandsfår med gammelnorsk spælsau med gråblå ull på slutten av 1950-tallet. Fordi den har kort hale, regnes den med blant spælsauene, selv om fellen ikke har dobbel ull. Det var først på grunn av skinnfellen disse dyrene ble krysset fram. Ullen har korketrekkerkrøller og sølvgrå farge. Pelsull har ikke crossbredens styrke og spenst, men en egenartet glans. Hillesvåg Ullvarefabrikks garn av denne glansfulle grå ullen har blitt et viktig tilskudd i det norske garnmarkedet. Ved å blande den grå ullen godt og så farge oppå, blir resultatet et melert garn i myke fargetoner.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Berntsen, Sissel/Animalia 2018: Vi høster ull. Lærebok i saueklipping, ullhåndtering og ullklassifisering. ANIMALIA Fagtjenesten for ull. Oslo.
  • Klepp og Tobiasson 2020: Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen.
  • Klepp og Tobiasson 2018: Norsk strikkehistorie. Haugesund: Vormedal Forlag.
  • Klepp og Tobiasson 2017: Strikk med norsk ull. Haugesund: Vormedal Forlag.
  • Morton W E and Hearle J W 2008: Physical Properties of textile fibres. Manchester: The Textile Insitute.
  • Klepp, I.G. mfl. (2019) KRUS final report: Enhancing local value chains in Norway, SIFO Report No 8-19.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg