miljøsertifisering - bygg og anlegg

Artikkelstart

Miljøsertifisering er en formalisert bekreftelse på at et produkt, en bedrift eller et prosjekt tilfredsstiller ett eller flere klima- eller miljøkrav.

For bygg- og anleggsprosjekter er Breeam, Ceequal og Svanemerket de tre vanligste miljøsertifiseringsordningene i Norge som også sertifiseres av en uavhengig tredjepart. De tre ordningene er i utgangspunktet frivillige, noe som vil si at de ikke er pålagt i lovverk eller forskrifter. Blant grunnene til at bygg- og anleggsprosjekter miljøsertifiseres, er for eksempel at en bedrift ønsker å oppfylle krav i et anbud, å nå egne miljømål, å signalisere miljøengasjement eller være i forkant av eventuelle framtidige miljøkrav.

Det har de siste årene vært et økende fokus på bygg- og anleggssektorens påvirkning på klima og miljø. Bygg- og anleggssektoren sto i 2017 for 18 prosent av norske klimagassutslipp, et tall som blant annet inkluderer utslipp fra produksjon av byggevarer, energibruk i bygg og utslipp fra byggeplasser i Norge. I tillegg kommer utslippene fra import av varer og tjenester til bygg og anlegg, som tilsvarer om lag 60 prosent av de innenlands utslippene. Bygg- og anleggssektoren genererer også 25 prosent av alt avfall i Norge. For å bøte på sektorens negative påvirkning på klima og miljø, har miljøsertifisering av bygg- og anleggsprosjekter blitt stadig mer utbredt i Norge de siste årene.

Miljøsertifisering av byggeprosjekter

Breeam

Building Research Establishment Environmental Assessment Method (Breeam) er et system for frivillig miljøsertifisering av byggeprosjekter. Ordningen ble lansert av det britiske forskningssenteret Building Research Establishment (BRE) i 1990. I Norge har Grønn byggallianse, en non-profit medlemsforening for bygg- og eiendomssektoren, tilbudt og utstedt Breeam-sertifiseringer siden 2013.

Det finnes fire typer Breeam-sertifiseringer i Norge. Disse retter seg blant annet mot nybygg og større rehabiliteringsprosjekter av bolig- og næringsbygg, samt områdeutvikling og tiltak i eksisterende næringsbygg.

Breeam tar utgangspunkt i de tre hovedprinsippene for bærekraftig utvikling: Miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft, med en hovedvekt på miljøhensyn. Prosjektene blir som hovedregel vurdert ut ifra et livsløpsperspektiv, og sertifiseringen tar utgangspunkt i forskjellige bærekraftskategorier. Breeam-Nor, den mest brukte sertifiseringsordningen, opererer eksempelvis med ni kategorier, heriblant materialer, arealbruk og økologi, transport, helse og innemiljø. Under hver kategori finnes temaer med tilhørende kriterier og poeng. Enkelte av kriteriene er betegnet som obligatoriske, avhengig av hvilket sertifiseringsnivå man ønsker å oppnå.

Et Breeam-sertifikat utstedes på fem nivåer avhengig av hvor mange poeng man oppnår, med et stort spenn mellom det laveste og høyeste nivået. Det er nokså stor fleksibilitet hva gjelder hvilke temaer og kriterier man ønsker å prioritere.

For å oppnå Breeam-sertifisering, må en egen Breeam-assessor ansettes i prosjektet. Prosjektet må til slutt også verifiseres av en ekstern Breeam-revisor. Både revisorer og assessorer må ha godkjent opplæring av Grønn byggallianse.

Svanemerket

Svanemerket for småhus, leilighetsbygg, barnehager og skoler er en frivillig miljøsertifisering av nybygg som har eksistert siden 2005. Svanemerket er en nordisk miljøsertifiseringsordning eller miljømerke for en rekke produkter som i Norge forvaltes av Stiftelsen miljømerking.

Svanemerket for nybygg tar utgangspunkt i bærekraftshensyn, med hovedvekt på miljø og helse. Det stilles blant annet krav til innemiljø, kjemiske produkter, materialer og energiforbruk i byggene, og prosjektene blir som hovedregel vurdert ut ifra et livsløpsperspektiv. Svanemerket har færre poeng å velge mellom enn Breeam, og er noe mer tematisk avgrenset. Breeam premierer eksempelvis nærhet til kollektivtrafikk, mens Svanemerket konsentrerer seg mer om selve bygget og dets miljøpåvirkning.

Det er en høyere andel obligatoriske krav i Svanemerket enn i Breeam, og disse er generelt strengere enn for de laveste Breeam-nivåene. Det finnes ikke forskjellige grader av måloppnåelse i sertifiseringen, og Svanemerket fungerer derfor som en enten-eller-vurdering.

Stiftelsen miljømerking krever ikke en egen Svanemerket-assessor i prosjektene, men foretar en vurdering på grunnlag av innsendt dokumentasjon. Stiftelsen foretar normalt sett også en kontroll på stedet før en eventuell sertifisering godkjennes.

Stiftelsen miljømerking tilbyr også en Svanemerket-sertifisering for rehabilitering av eksisterende bygg, men denne har så langt ikke vært i bruk i Norge.

Miljøsertifisering av anleggsprosjekter

Ceequal

The Civil Enginering Environment Quality Assessment and Awards Scheme (Ceequal) er en frivillig miljøsertifisering av anleggsprosjekter. Ordningen ble lansert i 2003 av britiske Institution of Civil Engineers. I likhet med miljøsertifiseringssystemet Breeam (se ovenfor) er Ceequal eid av britiske Building Research Establishment, og det er Grønn byggallianse som tilbyr og utsteder Ceequal-sertifiseringer i Norge.

Breeam og Ceequal har en liknende oppbygning, og begge sertifiseringsordninger har hovedvekt på miljømessig bærekraft. Ceequal opererer med ti forskjellige bærekraftskategorier, hvor materialer, klimatilpasning, arealbruk og økologi vektes tyngst. Antall poeng fordeles mellom byggherre, prosjekterende og entreprenør, avhengig av hva som etterspørres.

Som i Breeam har hver bærekraftskategori underordnede temaer med tilhørende kriterier og poeng. Et Ceequal-sertifikat utstedes på fem nivåer, med et stort spenn mellom det laveste og høyeste nivået. Enkelte kriterier er betegnet som obligatoriske, men i Ceequal gjelder disse bare for det øverste sertifiseringsnivået. I Ceequal er det stor fleksibilitet hva gjelder hvilke temaer og kriterier man ønsker å prioritere.

For å oppnå Ceequal-sertifisering, må en egen Ceequal-assessor ansettes i prosjektet, og prosjektet må til slutt verifiseres av en ekstern Ceequal-revisor. Både revisorer og assessorer må få godkjent opplæring av Grønn byggallianse.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg