Hydrogenbindinger i vann.
Hydrogenbindinger av J. Markali/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse
Hydrogenbinding. Nettverksstrukturen av is.
Hydrogenbinding av J. Markali/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse
Hydrogenbinding er en binding mellom et H-atom på et elektronegativt atom som O, F og N og et ledig elektronpar på et annet elektronegativt atom:
-X-H···:Y-
Det er hydrogenbindinger mellom nabovannmolekylene både i is og vann. I DNA er det hydrogenbindinger mellom baseparene. Hydrogenbindinger er også viktige i proteiner og i en plast som kevlar.
Hydrogenbinding. Diagrammet viser: a) smeltepunkter og b) kokepunkter for hydrogenforbindelser med stoffer i gruppe 14, 15, 16 og 17.
Hydrogenbinding av J. Markali/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse
Hydrogenbindinger har en dissosiasjonsenergi på 20–40 kJ/mol, og er den sterkeste form for intermolekylære bindinger. De kan bli i størrelsesorden 10 ganger sterkere enn en dipol–dipolbinding, men er fremdeles bare en tiendedel så sterk som en kovalent binding.
Figuren viser at kokepunktet for hydrogenforbindelser med grunnstoffer i første periode er langt høyere enn for hydrogenforbindelser av grunnstoffer lenger nede i periodesystemet. Det skyldes at de grunnstoffene X-H danner hydrogenbinding. Uten hydrogenbindinger ville kokepunktet for vann vært ca. –80 °C, med hydrogenbindinger er kokepunktet som kjent +100 °C.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.