hydrogenbinding

Hydrogenbinding er en viktig type kjemisk binding mellom molekyler. En hydrogenbinding dannes mellom et hydrogenatom på et elektronegativt atom (for eksempel et oksygenatom) og et ledig elektronpar på et annet elektronegativt atom (for eksempel et oksygenatom i et annet molekyl). De to oksygenatomene sies da å være bundet sammen av en hydrogenbinding: –OH...:O-

Faktaboks

Uttale
hydrogˈenbinding

Det er hydrogenbindinger mellom nabovannmolekylene i både is og vann. I DNA er det hydrogenbindinger mellom baseparene. Hydrogenbindinger er også viktige i proteiner og i noen typer plast, som kevlar.

Egenskaper

Grafen viser at kokepunktet for de første forbindelsene i hver rekke er vesentlig høyere enn for de andre forbindelsene i rekken. Det skyldes at det er hydrogenbindinger mellom molekylene i de første forbindelsene, men ikke mellom de øvrige forbindelsene i rekken.

/NTB Scanpix ※.

Hydrogenbindinger har en dissosiasjonsenergi på 20–40 kilojoule per mol (kJ/mol), og er den sterkeste typen intermolekylære bindinger. De kan bli i størrelsesorden ti ganger sterkere enn en dipol–dipolbinding, men er fremdeles bare tiendeparten så sterk som en kovalent binding.

Figuren viser at kokepunktet til hydrogenforbindelser med grunnstoffer i første periode i periodesystemet er langt høyere enn for hydrogenforbindelser av grunnstoffer lenger nede i periodesystemet. Det skyldes at grunnstoffene i første periode danner hydrogenbindinger, mens de andre ikke gjør det.

Uten hydrogenbindinger ville kokepunktet for vann vært cirka −80 grader celsius (°C), og med hydrogenbindinger er kokepunktet som kjent +100 °C.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg