Strikking er det å lage tekstilstoff av garn, som formes i sammenhengende masker. På grunn av den runde formen på en strikkemaske, gir den et elastisk stoff, velegnet til klesplagg, fordi det føyer seg lett etter kroppen og tøyer seg med kroppens bevegelser.

Strikket vare har en maskestruktur som gjør at den også lett gjeninntar sin opprinnelige fasong etter vask. Slike plagg er derfor lettstelte og ofte strykefrie, og bruksområdene for vevd og strikket vare overlapper hverandre mer og mer. Anvendelsesområde for strikket vare er avhengig av hvor fin eller grov maskinen er som den strikkes på, dvs. størrelsen av strikkenålene, og hvor tett nålene sitter sammen (deling), og typen og tykkelsen av det garnet som blir strikket. Maskestrukturen (bindingen) kan også varieres på mange måter for å gi forskjellige mekaniske egenskaper, alt etter behov og bruksområde, kravet til varmeisolerende evne, dimensjonsstabilitet eller annet.

På samme måte som vevd vare, har strikket vare to dimensjoner, den horisontale (i veving: veftretningen), og den vertikale (i veving: varp- eller renningsretningen). Maskestrukturen formes ved at kroknåler, som sitter ved siden av hverandre i spor enten på en rett skinne eller i en sirkel som kalles sylinder, beveger seg opp og ned enten individuelt eller kollektivt, og danner masker ved å trekke garn fra spolen gjennom strikkemasken fra forrige rad. Prinsippene for strikking er de samme både for håndstrikking og for maskinstrikking.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.