Klamydosporer hos Glomales.

Klamydosporer av Klaus Høiland. CC BY NC SA 3.0

Glomales er en orden i rekka kulemuggsopper (Mucoromycota).Det er beskrevet om lag 200 arter, morfospecies, basert på grovmorfologi av sporene, hvilket trolig er et sterkt underestimat.

Ordenen karakteriseres ved:

  1. Alle danner et unikt mutualistisk forhold med landplanter, et forhold som kalles arbuskulær mykorrhiza (A-mykorrhiza, AM) eller med cyanobakterier (fossile representanter fra ordovicium og den nålevende Geosiphon pyriformis).
  2. Seksuelle stadier er ukjent.
  3. De danner store (40-800 μm) klamydosporer med flerlaget vegg og hundre til tusen kjerner. Hyfene mangler skillevegger. 

Soppene i orden Glomales danner  arbuskulær mykorrhiza. Dette er den mest utbredte mykorrhizatypen og fins nesten hos alle landplanter, til og med moser. Planter som vokser på sterkt elektrolyttholdig jord, for eksempel på strandkanter eller gjødslet kulturmark, mangler arbuskulær mykorrhiza. Også planter med erikoid mykorrhiza og mange med ektomykorrhiza (men slett ikke alle) mangler arbuskulær mykorrhiza. Mutualismen var allerede utviklet hos de tidligste landplantene, f.eks. mellom urbregnen Aglaophyton major, som til og med manglet karstrenger, og Glomites rhyniensis i under-devon for over 400 millioner år siden. Liknende mykorrhiza er funnet hos de ekte karplantene Rhynia og Asteroxylon fra samme tidsepoke. Denne fossile mykor­rhizaen er forbausende lik moderne arbuskulær mykorrhiza, noe som viser at arbuskulær-mykorrhiza-sym­bioseforholdet trolig ikke har forandret seg vesentlig siden landplantenes opprin­nelse. Arbuskulær mykorrhiza var sannsynligvis av­gjørende for utviklingen av landplanter! Enda eldre er fossiler fra ordovicium, ca. 460 millioner år siden, hvor mutualismen trolig var med cyanobakterier, lik den nålevende Geosiphon pyriformis.

Arbuskulær mykorrhiza er karakterisert med at hyfene penetrerer rotcellene og danner greinete strukturer arbuskler og blærer vesikler omgitt av vertsplantas plasmamembran. AM er såkalt endomykorrhiza fordi hyfene går inn i rotcellene i motsetning til ektomykorrhiza der hyfene ikke går inn i rotcellene. Hos Scutellospora og Gigaspora mangler vesiklene. På hyfene som går ut fra røttene produseres de store klamydosporene. Utseende og plassering brukes til å karakterisere slektene. Noen eksempler: Glomus, den største av slektene, 70 arter, har sporer som sitter i enden av hyfer. De nærbeslektete Scutellospora og Gigaspora har sporer som dannes fra ei egen sporogen celle. Acaulospora og Entrophospora danner en «sporifer sekk» i enden av hyfen. Selve sporen dannes på hyfen som munner ut i sekken, som etter hvert kollapser når sporen modnes. Hos Acaulospora dannes sporen sidestilt, lateralt, på hyfen; hos Entrophospora dannes sporen inni denne hyfen.

Arbusklene suger opp karbonforbindelser fra cellene i røttene. Eksperimenter har vist at planter med AM tar lettere opp tungt oppløselig fosfat enn planter uten. Vannopptaket forbedres også. Mineral- og vannopptak skjer ved at de gamle arbusklene etterhvert fordøyes av rotcellene.

De store klamydosporene spres ikke med vinden, men med smådyr (insekter, smågnagere) eller vannstrøm. For øvrig skjer spredningen lokalt ved at hyfene vokser fra rot til rot. Soppene er lite vertsspesifikke og har derfor få begrensninger med hensyn til hvilken planteart de har mutualisme med. De kan derfor trives i svært diverse økosystem. De ulike plantene kan tilhøre et vidt spekter av ubeslektete arter, trær så vel som urter, som er innbyrdes forbundet med ett og samme soppindivid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.