Rørsopper er en soppfamilie som kjennetegnes ved å ha et svampet lag bestående av fine, loddrette rør på undersiden av hatten. Dette laget lar seg lett løsne fra resten av hatten.

Både kuer og sauer spiser gjerne rørsopper, og disse går derfor ofte under fellesbetegnelsen «kusopp». De ca. 50 norske artene fordeler seg på om lag ti slekter, som alle tidligere ble regnet som én slekt, Boletus.

Blant rørsopper finnes mange gode matsopper, først og fremst steinsopp, men også smørsopp, lerkesopp, svartbrun rørsopp, Boletus badius, med flere. Satansopp, som ennå ikke er funnet i Norge, er derimot giftig.

Enkelte rørsopper, som ildrørsopp, blodrørsopp og rødskrubb er giftige som rå eller etter dårlig varmebehandling. Regelen – som gjelder all sopp – er at de skal varmebehandles lenge, for eksempel stekes eller stues i 10–20 minutter alt etter størrelsen. Som en lettvintregel gjelder at alle rørsopper som ikke smaker vondt (beskt eller skarpt), er spiselige.

Rørsopper flest danner sopprot (mykorrhiza), med flere av våre skogtrær og er oftest knyttet til et enkelt treslag. Således forekommer for eksempel lerkesopp bare under lerketrær, smørsopp bare under furu og så videre.

Nivå Norsk navn Vitenskapelig navn
Rike Sopp Fungi
Rekke Stilksporesopper Basidiomycota
Underrekke Hymeniesopper Agaricomycotina
Klasse Agaricomycetes
Orden Boletales

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.