rørsopper

Steinsopp (Boletus edulis) er en rørsopp. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Steinsopp (foto) av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Rørsopper er en soppfamilie som kjennetegnes ved å ha et svampet lag bestående av fine, loddrette rør på undersiden av hatten. Dette laget lar seg lett løsne fra resten av hatten.

Både kuer og sauer spiser gjerne rørsopper, og disse går derfor ofte under fellesbetegnelsen «kusopp». De ca. 50 norske artene fordeler seg på om lag ti slekter, som alle tidligere ble regnet som én slekt, Boletus.

Blant rørsopper finnes mange gode matsopper, først og fremst steinsopp, men også smørsopp, lerkesopp, svartbrun rørsopp, Boletus badius, med flere. Satansopp, som ennå ikke er funnet i Norge, er derimot giftig.

Bruk og giftighet

Enkelte rørsopper, som ildrørsopp, blodrørsopp og rødskrubb er giftige som rå eller etter dårlig varmebehandling. Regelen – som gjelder all sopp – er at de skal varmebehandles lenge, for eksempel stekes eller stues i 10–20 minutter alt etter størrelsen. Som en lettvintregel gjelder at alle rørsopper som ikke smaker vondt (beskt eller skarpt), er spiselige.

Utbredelse

Rørsopper flest danner sopprot (mykorrhiza), med flere av våre skogtrær og er oftest knyttet til et enkelt treslag. Således forekommer for eksempel lerkesopp bare under lerketrær, smørsopp bare under furu og så videre.

Systematikk

Nivå Norsk navn Vitenskapelig navn
Rike Sopp Fungi
Rekke Stilksporesopper Basidiomycota
Underrekke Hymeniesopper Agaricomycotina
Klasse Agaricomycetes
Orden Boletales

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg