rørsopper

Rørsopper, familie av hattsopper som kjennetegnes ved å ha et svampet lag bestående av fine, loddrette rør på undersiden av hatten. Dette laget lar seg lett løsne fra resten av hatten. Både kuer og sauer spiser gjerne rørsopper, og disse går derfor ofte under fellesbetegnelsen «kusopp». De ca. 50 norske artene fordeler seg på omlag 10 slekter, som alle tidligere ble regnet som én slekt, Boletus. Blant rørsopper finnes mange gode matsopper, først og fremst steinsopp, men også smørsopp, lerkesopp, svartbrun rørsopp (Boletus badius) med flere.

Enkelte rørsopper, som ildrørsopp, blodrørsopp og rødskrubb er giftige som rå eller etter dårlig varmebehandling. Regelen - som gjelder all sopp - er at de skal varmebehandles lenge, for eksempel stekes eller stues i 10-20 minutter alt etter størrelsen. Som en lettvintregel gjelder at alle rørsopper som ikke smaker vondt (beskt eller skarpt), er spiselige. Rørsopper danner mykorrhiza med flere av våre skogstrær og er oftest knyttet til et enkelt treslag; således forekommer for eksempel lerkesopp bare under lerketrær, smørsopp bare under furu osv.