stilksporesopper

Skjematisk tegning av ulike typer basidier. Forskjellen på stichobasidier og chaistobasidier ligger i hvilken retning den første kjernedelingen foregår i det unge basidiet.
basidier
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Stilksporesopper er en rekke i soppriket med ca. 30 000 arter. Hit hører de aller fleste matsopper og giftsopper, samt mange vedboende og til dels råtedannende sopper, for eksempel kjuker, barksopper og gelésopper og skadelige planteparasitter som rustsopper og sotsopper.

Faktaboks

Også kjent som
Basidiomycota

Felles for alle stilksporesopper er at de kjønnete sporene dannes utvendig på små stilker, som kalles sterigmer, i toppen av oftest kølleformede celler som kalles basidier. Sporene knipses av etter en sinnrik mekanisme som bare har oppstått én gang i evolusjonen. I det sporen løsner dannes en væskedråpe akkurat der sporen er festet til sterigmet. Denne dråpen kalles Bullers dråpe, oppkalt etter en britisk mykolog. Sannsynligvis overføres det krefter fra overflatespenninga i dråpen til sporen når den løsner – men fysikken bak mekanismen er ikke helt klarlagt.

Ukjønnede sporer spiller liten rolle, unntatt hos rustsopper og sotsopper.

Systematisk inndeling

Stilksporesopper kan deles i tre underrekker

  1. urstilksporesopper (Urediniomycotina) har rustsopper som viktigste gruppe
  2. sotsopper (Ustilaginomycotina)
  3. hymeniesopper (Agaricomycotina)

Urstilksporesopper, og sotsopper, er hovedsakelig planteparasitter uten fruktlegemer, men med tykkveggete overlevingssporer (teliosporer).

Hymeniesopper, omfatter alle stilksporesoppene med fruktlegemer. De fleste er nedbrytere (saprotrofer) eller danner mykorrhiza, sjeldnere er de parasitter, og enda sjeldnere danner de lav.

Hymeniesopper

Det er praktisk å dele hymeniesoppene i to grupper:

  1. Homobasidiomycetae, hvor basidiene er encellede og kølleformede, og
  2. Heterobasidiomycetae, med flercellede eller gaffeldelte basidier.

Homobasidiomycetae omfatter tre organisasjonstrinn som ikke lenger representerer systematiske grupper:

  • buksopper (gasteromyceter, Gastermycetales) hvor sporene dannes innvendig, omfatter f.eks. røyksopper, jordstjerner og stanksopper
  • skivesopper og rørsopper (Agaricales og Boletales), hvor sporene anlegges utvendig på skiver eller rørvegger på myke, kjøttfulle fruktlegemer («hattsopper»)
  • Aphyllophorales hvor sporerene også er fritt anlagte, men vanligvis med lær- eller vedaktig, eller i det minste seig konsistens på fruktlegemene, f.eks. kjuker (se poresopper), piggsopper, kantareller, barksopper og fingersopper. Heller ingen av disse er naturlige systematiske grupper.

Til Heterobasidiomycetae regnes ulike typer gelésopper som enten vokser på ved eller parasitterer andre sopper.

Sopper tilhørende klassene urstilksporesopper og sotsopper har basidier som minner om basidene hos hymeniesoppene i gruppen Heterobasidiomycetae. Dette tyder på at dette var den opprinnelige formen på basidiene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg