Matsopp (i butikken)

Matsopp. Et utvalg sopp man kan finne i matbutikkenes grønnsaksdisker: 1) Portobello. – 2) Østerssopp. – 3) Aromasopp. – 4) Sjampinjong. – 5) Traktkantarell. – 6) Gul østerssopp. – 7) Piopino. – 8) Shitake. – 9) Aromasopp. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Global produksjon av matsopp, 1961-2021

1961 495127
1962 526946
1963 586213
1964 586281
1965 634878
1966 671416
1967 726305
1968 744309
1969 739502
1970 789604
1971 857987
1972 990938
1973 983146
1974 1012417
1975 1004897
1976 1012843
1977 1102970
1978 1212158
1979 1255086
1980 1258804
1981 1257521
1982 1274096
1983 1315065
1984 1457913
1985 1514451
1986 1577114
1987 1649645
1988 1760870
1989 1868766
1990 2071093
1991 2533229.88
1992 2746859.63
1993 2794986.38
1994 3009969.66
1995 3110596.15
1996 3292712.63
1997 3472518.76
1998 3945235.25
1999 4288826.09
2000 8781002.72
2001 10021720.38
2002 10979678.74
2003 12649700.52
2004 13848723.79
2005 15572858.71
2006 16942909.89
2007 19055841.19
2008 20886610.67
2009 23176018.02
2010 24977027.48
2011 28933815.69
2012 31780371.08
2013 34283972.83
2014 35368307.9
2015 37479711.25
2016 38660679.56
2017 39811125.54
2018 40583204.68
2019 41739260.21
2020 42923396.14
2021 44207117.25
Kilde: FAOSTAT

Steinsopp, kantarell og en røyksopp, fotografert av Henry Bloomfield, tilgjengelig under CC BY-NC-ND 2.0

.
Lisens: fri

Matsopp er en generell betegnelse på sopp som brukes til mat.

Faktaboks

Årlig global produksjon
44,2 millioner tonn (2021)

Det finnes ingen sikker regel for å avgjøre om en sopp er spiselig eller giftig. Grunnregelen er å bare spise sopp du er helt sikker på er spiselig. Man må bruke soppbøker eller helst ta med soppene til soppkontroll før de kan spises.

Matsopp består av mellom 75 og 93 prosent vann, men kan gi viktige tilskudd av proteiner, mineraler og vitaminer.

Matsopp i Norge

.
Lisens: fri

I Norge er det omtrent hundre arter som blir brukt som matsopp. De fleste av dem er hattsopper som skivesopper og rørsopper. Piggsopper, røyksopper og større sekksporesopper som morkler brukes også som matsopp. De fleste sopper har sesong om høsten (fra om lag august til oktober), men morklene har sesong om våren og forsommeren.

Norsk matsopp vokser stort sett i skogsterreng, men noen finnes også i parker, hager og på beitemark. I fjellstrøk er rødskrubb, brunskrubb, sjampinjong og rimsopp de vanligste matsoppene. I lavlandet er steinsopp, kantarell og de lyse piggsoppene noen av de mest populære matsoppene. De fleste norske matsopper er jordboende, men noen arter som stubbeskjellsopp og svovelsopp vokser på trær og gamle stubber.

Soppkontroll

Soppkontroll.
.
Lisens: fri

Den offentlige soppkontrollen har som oppgave å kontrollere all soppen folk tar med til dem. De skal dessuten være rådgiver for private soppsankere. Den første soppkontrollen ble opprettet i Oslo i 1932. Soppkontrollører utdannes av Norges sopp- og nyttevekstforbund.

De fleste større byer og tettsteder har soppkontroll i sesongen. I tillegg finnes tjenesten Digital soppkontroll som applikasjon til smarttelefon og nettside.

Sopp og soppdyrking internasjonalt

.
Lisens: fri

Allerede de gamle grekerne og romerne spiste sopp, blant annet trøfler, keiserfluesopp og rørsopper som steinsopp. I mange land utgjør sopp et viktig tilskudd til kostholdet. I Finland og Russland selges det årlig 1000 tonn viltvoksende matsopp.

Dyrking av matsopp har funnet sted i Europa fra 1600-tallet, men først etter 1940-årene er soppdyrking blitt en økonomisk viktig næring som drives i stor skala. I Kina og Japan dyrkes matsopp i stor målestokk, spesielt artene shii-take, Lentinus edodes og judasøre Auricularia auricula-judae, som begge vokser på ved. I Europa dyrkes mye sjampinjong, østerssopp og enkelte trøfler. Trøflene dyrkes i spesielle eikeskoger siden de danner mykorrhiza med røttene til eik. I Norge dyrkes det mest sjampinjong og noe østerssopp. Trass iherdige forsøk har det ennå ikke lykkes å dyrke kantarell eller steinsopp.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg