Matsopp er en generell betegnelse på sopp som brukes til mat. Det finnes ingen sikker regel for å avgjøre om en sopp er spiselig eller giftig. Grunnregelen er: Bare spis sopp du er 100 % sikker på at er spiselig! Man må bruke soppfloraer eller helst ta med soppene til soppkontroll før de kan spises. Matsopp består av mellom 75–93 % vann, men kan gi viktige tilskudd av proteiner, mineraler og vitaminer

I Norge er det omtrent hundre arter som brukes som matsopp. De fleste er av dem er hattsopper som skivesopper og rørsopper. Korallsopper, røyksopper og større sekksporesopper som morkler brukes også som matsopp. De fleste sopper har sesong om høsten. Norsk matsopp vokser stort sett i skogsterreng, men noen finnes også i parker, hager og på beitemark. I fjellstrøk er rødskrubb, brunskrubb, sjampinjong og rimsopp de vanligste matsoppene. I lavlandet er steinsopp, kantarell og de lyse piggsoppene noen av de mest populære matsoppene. De fleste norske matsopper er jordboende, men noen arter som stubbeskjellsopp og svovelsopp vokser på trær og gamle stubber.

Den offentlige soppkontrollen har som oppgave å kontrollere all soppen folk tar med til dem. De skal dessuten være rådgiver for private soppsankere. Den første soppkontrollen ble opprettet i Oslo i 1932. Soppkontrollører utdannes av Norges sopp- og nyttevekstforbund. De fleste større byer og tettsteder har soppkontroll i sesongen. 

Allerede de gamle grekerne og romerne spiste sopp, blant annet trøfler, keiserfluesopp og rørsopper som steinsopp. I mange land utgjør sopp et viktig tilskudd til kostholdet. I Finland selges tusen tonn viltvoksende matsopp årlig. 

Dyrking av matsopp har funnet sted i Europa fra 1600-tallet, men først etter 1940-årene er soppdyrking blitt en økonomisk viktig næring som drives i stor skala. I Kina og Japan dyrkes matsopp i stor målestokk, spesielt artene shii-take, Lentinus edodes og judasøre Auricularia auricula-judae, som begge vokser på ved. I Europa dyrkes mye sjampinjong, østerssopp og enkelte trøfler. Trøflene dyrkes i spesielle eikeskoger siden de danner mykorrhiza med røttene til eik. I Norge dyrkes det mest sjampinjong og noe østerssopp.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.