hyfer

Hyfer, celletråder som utgjør grunnvevet i sopp. De kan være grenete og har hos de fleste sopper tverrvegger med porer som slipper cytoplasma gjennom fra celleavsnitt til celleavsnitt. Vekst foregår bare i spissen. Hyfer finnes også hos bakteriegruppen strålebakterier (tidl. kalt "strålesopper") Actinobacteria, men ellers ikke kjent hos andre livsformer.

Faktaboks

Etymologi
av gresk ‘vei’

Celleveggene hos soppene er permeable, det vil si slipper gjennom enzymer fra cellenes indre og ut i det substratet eller miljøet hvor næringen skal hentes. Dette betyr også at vann kan forsvinne ut av cellene hvis vanntrykket på yttersiden er lavere enn på innersiden. Det er årsaken til at soppene generelt er meget følsomme for uttørking, og at de stort sett lever et skjult liv i bakken eller inne i død eller levende vev av forskjellig slag. Bare når genene skal spres i form av sporer, eksponerer soppene seg i form av et fruktlegeme, som hos de fleste artene er kortlevd. Dette skjer vanligvis om høsten når luftfuktigheten er på det høyeste og temperaturen er rimelig lav.

Eter at soppenes enzymer har brutt ned næringstoffene, eller de er tilveiebrakt av en vert (sopprot), vandrer de tilbake gjennom hyfeveggene og inn i cellene.

Hyfene kan mangle tverrvegger (septer) og da være rørformete med mange kjerner (coenocytisk). Eller de kan ha tverrvegger med porer av ulike slag. Hvert hyfesegment har én eller to kjerner (hhv. enkjernemycel, monokaryotisk eller parkjernemycel, dikaryotisk).

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg