risker

Risker er skivesopper som utmerker seg ved å ha melkesaft, oftest hvit, men også oransje, fiolett, gul, eller (sjelden) vannklar, som pipler frem i brudd. Ofte forandrer melkesaften farge når den utsettes for luftas oksygen, f.eks. fra hvit til gul, hvit til fiolett, oransje til vinrød. De har i likhet med kremlene et sprøtt, ikke fibrøst kjøtt, på grunn av kuleformete celler (spaerocyster). Mer enn 70 arter i Norge.

Matriskene granmatriske (L. deterrimus), og furumatriske, (L. deliciosus), spises mest i Norge og er meget lett kjennelige med gulrotfarget melkesaft. Dessverre ofte spist av insektlarver.

Mandelriske, L. volemus, har hvit melk og mild smak, mens de aller fleste, som skjeggriske, L. torminosus, og hulriske, L. trivialis, har skarp melk.

Disse og flere andre «skarpe risker» brukes i stor utstrekning til mat i Finland og Russland etter nedsalting eller avkoking i 10 minutter (vannet slås bort). Uten slik forbehandling regnes de å være litt giftige.

Lakrisriske, L. helvus, har meget sparsom, vannklar, mild melk, og er den eneste av de «milde riskene» som er giftig.

Hos den skarpe svartriske, L. necator, er det påvist karsinogene stoffer, så soppen bør unngås til salting eller avkoking.

Alle riskene er viktige mykorrhizasopper, som vil si at de danner sopprot med trær. Sopprot er tett samliv (mutualisme) mellom sopp og planterøtter. Soppmycelet og planterøttene vokser sammen på en slik måte at det kan skje en utveksling av næringsstoffer.

De ulike riskene er ofte knyttet til bestemte trær.

• granmatriske til gran
• furumatriske til furu
• skjeggriske til bjørk
• hasselriske, L. pyrogalus til hassel
• eikeriske, L. quietus til eik
• bøkeriske til bøk