Slørsopp er en soppslekt i gruppen skivesopper med minst 400 arter i Norge. Artene er vanskelige å holde fra hverandre og det frarådes å bruke slørsopp som mat. 

Som unge har de et spindelvevaktig slør på undersiden av hatten (cortina), og rester av dette sitter igjen som fine tråder på stilken hos de utvokste soppene. Dessuten fins ofte et ytre slør (velum) som dekker hele fruktlegemet.

Sporepulveret er rustbrunt. Mange er store og iøynefallende og meget alminnelige, især på skogsmark. Alle danner sopprot med trær.

De enkelte artene er vanskelige å kjenne fra hverandre, og det frarådes derfor sterkt å bruke slørsopper til mat. Unntaket er rimsopp.

Hos oss kjennes to farlig giftige sopparter, spiss giftslørsopp, Cortinarius rubellus og butt giftslørsopp Cortinarius orellanus.

Brunkjøttbukkesopp, C. traganus, er en vanlig barskogart som ofte blir forvekslet med blå ridderhatt (blåmusserong).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.