slørsopp

Slørsopp er en slekt i gruppen skivesopper med minst 400 arter i Norge. Artene er vanskelige å holde fra hverandre, og det frarådes å bruke slørsopp som mat, ikke minst fordi to av artene er dødelig giftige (se under). 

Som unge har de et spindelvevaktig slør på undersiden av hatten (cortina), og rester av dette sitter igjen som fine tråder på stilken hos de utvokste soppene. Dessuten fins ofte et ytre slør (velum) som dekker hele fruktlegemet.

Sporepulveret er rustbrunt. Mange slørsopper er store og iøynefallende og meget alminnelige, især på skogsmark, men også i fjellet og i Arktis. Alle danner sopprot med trær og busker.

De enkelte artene er vanskelige å kjenne fra hverandre, og det frarådes derfor sterkt å bruke slørsopper til mat. Unntaket er rimsopp.

Hos oss kjennes to farlig giftige sopparter, spiss giftslørsopp, Cortinarius rubellus og butt giftslørsopp Cortinarius orellanus.

Brunkjøttbukkesopp, C. traganus, er en vanlig barskogart som ofte blir forvekslet med blå ridderhatt (blåmusserong).

• soppforgiftninger