Lycopodium clavatum

Myk kråkefot hører til kråkefotfamilien. Plantene har gaffelforgreining og sporehus samla i tette samlinger i toppen av fertile skudd. Råbjerg Mile, Jylland, Danmark

Kråkefotplanter er den ene av de to nålevende klassene av karsporeplanter. Alle disse artene er urter og de aller fleste er ganske lave, ofte krypende planter.

Faktaboks

Også kjent som
Lycopodiatae, Lycopsida
Vitenskapelig navn
Lycopodiopsida

De om lag 1350 artene fordeles på tre ganske ulike grupper: kråkefotfamilien, brasmegrasfamilien og dvergjamnefamilien. Det er få felles trekk for disse gruppene, men mange har smale eller reduserte blader. Felles for alle er at de formerer seg med sporer, som alle karsporeplanter, men sporehusene er ulikt utforma hos ulike grupper, enten sitter de i egne organer i toppen av skudd eller de finnes ved basis av blader.

I Norge finnes det tolv arter kråkefotplanter: én dvergjamne, to brasmegras og resten i kråkefotfamilien.

Utseende

Stivt brasmegras (Isoetes lacustris)
Stivt brasmegras er en av to arter i brasmegrasfamilien i Norge. Rosetten av blader vokser ut av den underjordiske stengelen.
Stivt brasmegras (Isoetes lacustris)
Av .

Selv om det finnes tropiske arter i dvergjamnefamilien som kan bli mange meter lange og klatre på andre planter, er de fleste kråkefotplanter lave, ofte krypende planter. Artene i kråkefotfamilien har gaffelforgreina stengler med små smale blad. Brasmegrasplantene har jordstengel med smale blader i rosetter over jorda. Dvergjamnefamilien er den mest varierte gruppa med mange arter som har avflata skudd med sterk forgreining slik at de ligner bregner og andre arter som består av enkle stengler med korte, smale blad.

Formering

Som hos alle karsporeplanter foregår den seksuelle reproduksjonen ved hjelp av sporer, og plantene har generasjonsveksling der sporofyttgenerasjonen dominerer som hos frøplantene. Imidlertid er det forskjell hos disse tre gruppene idet artene i kråkefotfamilien er homospore, mens brasmegrasartene og dvergjamneartene er heterospore.

Sporehusene sitter ved basis av blad. Hos kråkeføtter og dvergjamner samles sporehusene i mer eller mindre tette, konglelignende samlinger, mens brasmegras har sine sporehus ved basis av bladene i rosetten.

Systematikk

Selaginella selaginoides

Dvergjamne er den eneste arten i dvergjamnefamilien som finnes i Norge. Besstrond, Vågå.

Det har vært ulike oppfatninger om slektskap mellom disse tre gruppene av karsporeplanter og hvordan de er i slekt med andre karsporeplanter. Blant annet har snelleplantene ofte vært antatt å stå nærmere disse, «ikke-bregnene» blant karsporeplantene, men etter nyere systematikk basert på analyser av DNA (Pteridophyte Phylogeny Group, PPG), antas nå kråkeføtter, brasmegras og dvergjamner å utgjøre den ene av to evolusjonslinjer innen karsporeplantene.

De tre gruppene er hver for seg ganske enhetlige, men slektskapet mellom dem er vanskeligere å knytte til morfologiske trekk. Variasjonen oppsummeres i tre ordener, hver med én familie: Kråkefotfamilien har om lag 16 slekter og 388 arter i verden, og ni arter i fire slekter i Norge. Brasmegrasfamilien består av kun én slekt med 140 til 250 arter, hvorav to finnes i Norge. Dvergjamnefamilien samles også i én stor slekt med 700 arter i verden, men kun én i Norge.

Tidligere tider

Selaginella wildenowii
Selaginella wildenowii hører til dvergjamnefamilien, men har et ganske annerledes utseende enn vår hjemlige dvergjamne. Denne arten dyrkes som prydplante.
Selaginella wildenowii
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Kråkefotplantene var mye mer formrike og artsrike tidligere i Jordas utvikling. I karbontida fantes det arter som vokste til høye trær og de dannet store skoger som dominerte Jordas vegetasjon. Blant fossile kråkefotplanter finnes treforma arter som antas å være mest beslekta med den nålevende kråkefotfamilien, men dette er usikkert fordi fossilene er vanskelig å tolke.

Til kråkefotplantenes klasse regnes en fjerde, fossil orden, Lepidodendrales, som antas å være en søstergruppe til brasmegrasordenen. Blant disse finnes de svære tredannende artene i gruppene skjelltrær og segltrær som finnes i store mengder i steinkullagene fra devon til perm. Dvergjamnegruppa kan knyttes til fossiler tilbake til karbontida.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Elven, Reidar; Bjorå, Charlotte Sletten; Fremstad, Eli; Hegre, Hanne; Solstad, Heidi (2022). Norsk flora, 8. utgåve. Oslo: Samlaget.
  • PPG I. (2016). A community‐derived classification for extant lycophytes and ferns. Journal of systematics and evolution, 54(6), 563–603.

Faktaboks

kråkefotplanter
Lycopodiopsida
Artsdatabanken-ID
1385

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg