Levermoser er en av de tre gruppene (divisjon/rekke) moser. De består enten av et tallus, eller en stengel med blad. De fleste vokser på fuktige, skyggefulle steder. Omtrent 9000 arter er kjent, og av disse finnes cirka 300 arter i Norge.
De levermosene som har tallus, kan forveksles med nålkapselmosene som også har tallus. Nålkapselmosene har lange smale sporehus uten stilk, mens levermosene har runde sporehus på kort eller lang stilk. Levermoser med stengel og blad kan forveksles med bladmoser, men skiller seg fra disse på at bladene hos levermosene mangler bladnerve, noe alle bladmoser har. Dessuten finner vi mye større variasjon i bladform hos levermosene.
Planten har ofte en tydelig overside og underside. Fra undersiden av stengelen eller tallus vokser det ut fine celletråder (rhizoider) og bukskjell eller bukblad. De vanlige bladene sitter i to rekker og bladene kan være hele eller innskårne. De mangler alltid nerve, noe som skiller levermosene fra bladmosene. Hos noen slekter, for eksempel grimemoser (Herbertus) og snømoser (Anthelia), er bukbladene så store at det kan se ut som skuddene har tre rader med blader. Mens andre slekter har svært reduserte eller mangler bukblad for eksempel hinnemosene (Plagiochila).
Sporehuset kan være kule-, egg- eller søyleformet og er først omgitt av en sekk, dannet av et utvidet archegonium. Under modningen sprenges sekken, som danner en krage, kalyptra, omkring stilken til sporehuset. Utenom kalyptra er det oftest et svøp, perianth, dannet av sammenvokste blad. Sporehuset åpner seg som regel ved spalting ovenfra og nedover i oftest fire klapper. Peristom og kolumella mangler. Mellom sporene i kapselen finnes teinformede, spiralsnodde celler, elaterer, som ved sine hygroskopiske bevegelser bidrar til sporenes spredning.
Mange levermoser inneholder flyktige oljer, som gir dem en karakteristisk aroma. Oljene er samlet i små strukturer inne i cellene som kalles oljelegemer. Når cellene knuses frigis oljene. En teori er at disse oljene fungerer som anti-beitestoffer og hindrer levermosene i å bli spist.
Levermoser deles i tre klasser:
Sleivmosene er den største klassen og den deles videre opp i åtte ordner:
Blad til rødmuslingmose (Mylia taylorii). Bladet er helrandet, men med rhizoider ved basis hvor det er festet til stengelen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.