levermoser

Bergkrokodillemose Conocephalum conicum (tvaremoseklassen Marchantiopsida)er en thalløs levermose, som ikke har stengel og blad som de fleste andre moser. Oversiden har et rutemønster med en pore i hver rute, denne poren gjør at gasutvekslingen under fotosyntesen går mer effektivt.
Bergkrokodillemose
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Praktdraugmose Anastrophyllum donnianum (sleivmoseordenen Jungermanniales) er en levermose med stengel og blad i to rader. Praktdraugmose er nær trua (NT) på den norske rødlista (2015) og finnes hovedsakelig over skoggrensen på Vestlandet fra Rogaland til Møre og Romsdal. Den har en meget spesiell verdensutbredelse og er i Europa kun kjent fra Norge, Færøyene, de Britiske øyer og Tatrafjellene, ellers i verden er den kjent fra British Columbia og sørlige Alaska i Nord-Amerika og østlige Himalaya i Asia.
Anastrophyllum donnianum
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Levermoser, en av de tre gruppene moser. De består enten av et tallus, eller en stengel med blad. De fleste vokser på fuktige, skyggefulle steder. Ca. 9 000 arter er kjent, og av disse finnes cirka 300 arter i Norge.

Faktaboks

også kjent som:
Marchantiopsida

Planten har ofte en tydelig overside og underside. Fra undersiden av stengelen eller thallus vokser det ut fine celletråder (rhizoider) og bukskjell eller bukblad. De vanlige bladene sitter i to rekker og bladene kan være hele eller innskårne. De mangler alltid nerve, noe som skiller levermosene fra bladmosene. Hos noen slekter, feks. grimemoser Herbertus snømoser Anthelia, er bukbladene så store at det kan se ut som skuddene har tre rader med blader. Mens andre slekter har svært reduserte eller mangler bukblad f.eks. hinnemosene Plagiochila.

Sporehuset kan være kule-, egg- eller søyleformet og er først omgitt av en sekk, dannet av et utvidet archegonium. Under modningen sprenges sekken, som danner en krage, kalyptra, omkring stilken til sporehuset. Utenom kalyptra er det oftest et svøp, perianth, dannet av sammenvokste blad. Sporehuset åpner seg som regel ved spalting ovenfra og nedover i oftest fire klapper. Peristom og kolumella mangler. Mellom sporene i kapselen finnes teinformede, spiralsnodde celler, elaterer, som ved sine hygroskopiske bevegelser bidrar til sporenes spredning.

Mange levermoser inneholder flyktige oljer, som gir dem en karakteristisk aroma. Oljene er samlet i små strukturer inne i cellene som kalles oljelegemer. Når cellene knuses frigis oljene. En teori er at disse oljene fungerer som anti-beitestoffer og hindrer levermosene i å bli spist.

Levermoser deles i tre klasser:

  1. Tussemoser Haplomitriopsida
  2. Sleivmoser Jungermanniopsida
  3. Tvaremoser Marchantiopsida

Sleivmosene er den største klassen og den deles videre opp i åtte ordner.

  1. Sleivmoser Jungermanniales
  2. Lurvmoser Fossombroniales
  3. Båndmoser Metzgeriales
  4. Pallaviciniales
  5. Vårmoser Pelliales
  6. Purpurmoser Pleuroziales
  7. Teppemoser Porellales
  8. Frynsemoser Ptilidiales

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg