(Hepaticae), en av de tre klassene som mosene deles i. De vokser mer eller mindre trykket til underlaget og består enten av et tallus uten blad, eller en bladet stengel. Planten er som regel tosidet, dvs. undersiden er forskjellig fra oversiden. Fra undersiden vokser det ut fine celletråder, rhizoider. Bladene kan være hele eller innskårne. De mangler nerve og sitter oftest i tre rekker, hvorav de to går ut fra stengelens sider, den tredje fra undersiden. De sistnevnte bladene, amfigastrier, stipler eller bukblad, er mindre enn de andre og mangler hos en del slekter.

Sporehuset kan være kule-, egg- eller søyleformet og er først omgitt av en sekk, dannet av et utvidet archegonium. Under modningen sprenges sekken, som danner en krage, kalyptra, omkring stilken til sporehuset. Utenom kalyptra er det oftest et svøp, perianthium, dannet av sammenvokste blad. Sporehuset åpner seg som regel ved spalting ovenfra og nedover i oftest fire klapper. Peristom og kolumella mangler. Mellom sporene i kapselen finnes teinformede, spiralsnodde celler, elaterer, som ved sine hygroskopiske bevegelser bidrar til sporenes spredning.

Mange levermoser inneholder flyktige oljer, som gir dem en ofte stram aroma. De fleste vokser på fuktige, skyggefulle steder. Ca. 10 000 arter er kjent, herav ca. 300 i Norge. Levermoser deles i seks ordener, hvorav de viktigste er tvaremoser (Marchantiales) og Jungermanniales.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.