Bergkrokodillemose
Bergkrokodillemose (Conocephalum conicum) itvaremoseklassen Marchantiopsida er en thalløs levermose, som ikke har stengel og blad som de fleste andre moser. Oversiden har et rutemønster med en pore i hver rute, denne poren gjør at gasutvekslingen under fotosyntesen går mer effektivt.
Bergkrokodillemose
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Anastrophyllum donnianum
Praktdraugmose (Anastrophyllum donnianum) i sleivmoseordenen Jungermanniales er en levermose med stengel og blad i to rader. Praktdraugmose er nær trua (NT) på den norske rødlista (2015) og finnes hovedsakelig over skoggrensa på Vestlandet fra Rogaland til Møre og Romsdal. Den har en meget spesiell verdensutbredelse og er i Europa kun kjent fra Norge, Færøyene, De britiske øyene og Tatrafjellene. Ellers i verden er den kjent fra British Columbia og sørlige Alaska i Nord-Amerika og østlige Himalaya i Asia.
Anastrophyllum donnianum
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Levermoser er en av de tre gruppene (divisjon/rekke) moser. De består enten av et tallus, eller en stengel med blad. De fleste vokser på fuktige, skyggefulle steder. Omtrent 9000 arter er kjent, og av disse finnes cirka 300 arter i Norge.

Faktaboks

Også kjent som
Marchantiopsida
Vitenskapelig navn
Marchantiophyta
Beskrevet av
Stotler og Barbara Jean Crandall-Stotler

Beskrivelse

De levermosene som har tallus, kan forveksles med nålkapselmosene som også har tallus. Nålkapselmosene har lange smale sporehus uten stilk, mens levermosene har runde sporehus på kort eller lang stilk. Levermoser med stengel og blad kan forveksles med bladmoser, men skiller seg fra disse på at bladene hos levermosene mangler bladnerve, noe alle bladmoser har. Dessuten finner vi mye større variasjon i bladform hos levermosene.

Planten har ofte en tydelig overside og underside. Fra undersiden av stengelen eller tallus vokser det ut fine celletråder (rhizoider) og bukskjell eller bukblad. De vanlige bladene sitter i to rekker og bladene kan være hele eller innskårne. De mangler alltid nerve, noe som skiller levermosene fra bladmosene. Hos noen slekter, for eksempel grimemoser (Herbertus) og snømoser (Anthelia), er bukbladene så store at det kan se ut som skuddene har tre rader med blader. Mens andre slekter har svært reduserte eller mangler bukblad for eksempel hinnemosene (Plagiochila).

Sporehus

Sporehuset kan være kule-, egg- eller søyleformet og er først omgitt av en sekk, dannet av et utvidet archegonium. Under modningen sprenges sekken, som danner en krage, kalyptra, omkring stilken til sporehuset. Utenom kalyptra er det oftest et svøp, perianth, dannet av sammenvokste blad. Sporehuset åpner seg som regel ved spalting ovenfra og nedover i oftest fire klapper. Peristom og kolumella mangler. Mellom sporene i kapselen finnes teinformede, spiralsnodde celler, elaterer, som ved sine hygroskopiske bevegelser bidrar til sporenes spredning.

Oljelegemer

Mange levermoser inneholder flyktige oljer, som gir dem en karakteristisk aroma. Oljene er samlet i små strukturer inne i cellene som kalles oljelegemer. Når cellene knuses frigis oljene. En teori er at disse oljene fungerer som anti-beitestoffer og hindrer levermosene i å bli spist.

Systematikk

Levermoser deles i tre klasser:

Sleivmosene er den største klassen og den deles videre opp i åtte ordner:

  • sleivmoser (Jungermanniales)
  • lurvmoser (Fossombroniales)
  • båndmoser (Metzgeriales)
  • pallaviciniales
  • vårmoser (Pelliales)
  • purpurmoser (Pleuroziales)
  • teppemoser (Porellales)
  • frynsemoser (Ptilidiales)

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

levermoser
Marchantiophyta
Artsdatabanken-ID
1269

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg