Begersopper, en stor gruppe i rekken sekksporesopp, hvor fruktlegemene oftest er beger- eller skålformede.

De fleste er små og uanselige, oftest få millimeter store. De er inoperkulate, noe som vil si at sporesekken åpner seg med en pore, ikke lokk (operculum). Ordenen Helotiales hører til her.  De lever på ved og urteaktige plantedeler. 

Noen få er parasitter, for eksempel nåletrekreftsoppene. Flere har imperfekte stadier som opptrer som parasitter, for eksempel slekten Sclerotinia med det imperfekte stadiet Botrytis, gråskimmel, som gjør skade på frukt og grønnsaker.

De større begersopper er operkulate begersopper, noe som vil si at sporesekken (ascus) åpner seg med et lokk (operculum). Ordenen Pezizales hører til her. De er fra én til flere cm i diameter, mange med brune, røde, oransje, gule og fiolette farger. Som oftest er de jordboende saprotrofer.

De største av disse, morkler, kan veie over ett kilo. Hos morklene er det opprinnelig begerformete fruktlegemet blitt vrengt oppover og foldet.

Trøfler,  kan regnes som en form for begersopper hvor begrene er lukket til kuler som vokser under jorden som tilpasning til tørke og spredning med dyr som graver opp og spiser fruktlegemene.

De aller fleste soppene som inngår som soppkomponent i lav, tilhører begersoppene. I dette tilfellet de inoperkulate begersoppene.

Slekten begersopp, Peziza, med 20–25 arter, tilhører orden Pezizales. De danner ofte store, skålformede apothecier, og vokser gjerne på morken eller råtten ved.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.