algoritme

Selve ordet algoritme er oppstått ved en omdannelse av navnet på den arabiske matematikeren Mohamed al-Khwarizmî (cirka år 820) i tilslutning til gresk arithmós (tall). Algoritme ble tidligere brukt som betegnelse for regning med det arabiske tallsystemet. En algoritmiker var en regner som benyttet seg av arabiske tall, mens en abakist benyttet en regnetavle (abakus) og i alminnelighet det romerske tallsystemet.

Algoritmer brukes mye for å styre resultater av nettsøk ved hjelp av Google og andre søkemotorer samt visninger i Facebook og andre sosiale medier. Hensikten er å få fram de mest relevante søkeresultatene og visningene. Hva som er relevant for hver enkelt av oss, defineres gjerne ut fra vår tidligere søkehistorikk eller våre tidligere innlegg i de sosiale mediene. I sosiale medier avgjøres relevans også av innlegg og kommentarer fra de vennene vi har mest kontakt med i disse mediene.

Denne styringen ved hjelp av algoritmer utnyttes av kommersielle aktører. I tilknytning til nettsøk og bruk av sosiale medier får vi opp annonser for ulike produkter. Ut fra søkehistorikk på nettet og tidligere medieinnlegg kan annonsørene skreddersy visningen av annonser til hver enkelt av oss, slik at vi ser annonser for de produktene som vi eller våre venner antas å være mest interessert i. På samme måte kan innholdet i nettsøk og sosiale medier styres for politiske formål. I en valgkamp kan bestemte partier eller kandidater sørge for at hver enkelt av oss får se politiske budskap som antas å være spesielt egnet til å påvirke oss.

Slike former for skjult manipulering innebærer at det knytter seg en rekke etiske spørsmål til bruken av algoritmer i nettsøk og sosiale medier.

• matematikk
• informatikk
• databehandling
• sosiale medier