Betydning
DVD-formatet har hatt størst betydning for video, siden helaftens spillefilmer kan lagres med god kvalitet for både lyd og bilde. Fra slutten av 1990-tallet ble formatet stadig mer populært, både for salg og utleie av videofilm, og på det tidlige 2000-tallet dominerte DVD-formatet den norske omsetningen av kjøpefilm. I 2003 ble det i Norge solgt over 8 millioner DVD-plater til forbrukere, om lag 10 ganger så mange som i år 2000. Rundt en halv million DVD-spillere ble solgt i 2004. DVD-opptakere til hjemmebruk dukket opp i 2002, og året etter ble det solgt 10 000 slike.
Etter at blu-ray-plater dukket opp midt på 2000-tallet ble markedet for DVD-plater betraktelig mindre. Mange avspillere for blu-ray har også mulighet for å spille av DVD-plater, og mange blu-ray-plater har et eget 'DVD layer' med en DVD-versjon av innholdet. Denne tendensen forsterkes av at DVD-platene, til forskjell fra blu-ray, ikke har kapasitet til filmer i 4k-formatene. Utover på 2010-tallet har strømmetjenester blitt stadig mer populære og i stor grad tatt over for DVD som mest brukte kilde til filmer og annet materiale.
Lagringskapasitet
En vanlig CD rommer rundt 650 megabytes, mens DVD-spesifikasjonen støtter lagringskapasiteter fra 4,7 gigabytes til 17 gigabytes (4,38–15,8 GiB) og overføringshastigheter fra 600 kilobytes per sekund til 1,3 megabytes per sekund. De ulike fysiske lagringskapasitetene kommer av at data kan lagres på en eller begge sider, og i ett eller to lag på hver side.
Det finnes også ulike logiske lagringsformater avhengig av om platen skal avleses sekvensielt, som for video (DVD-Video) eller lyd (DVD-Audio), eller om data skal lagres i atskilte filer og mapper som på en harddisk (DVD-ROM).
DVD-spillere lages slik at de innretter seg selv på platens format. En spiller kan følgelig kobles både til en tv for å vise digital video, og til en datamaskin for å gi tilgang til digitale data. DVD-spillere skal også kunne avspille CD-plater og CD-ROM.
Kryptering
Informasjonen på DVDer er kryptert for å hindre kopiering.
I november 1999 vekket en norsk hacker-gruppe oppsikt internasjonalt ved å knekke denne krypteringen.
- Les mer om kopieringsbeskyttelse og digitale rettigheter.
Soner
Alle DVD-spillere og DVD-videofilmer har en såkalt sonekode. Bransjen har delt verden inn i seks soner:
- sone 1 er USA og Canada
- sone 2 er Europa (unntatt Russland og østersjøstatene), Midtøsten, Sør-Afrika og Japan
- sone 3 er Sørøst-Asia
- sone 4 er Sør-Amerika, Australia og New Zealand
- sone 5 er resten av Afrika, Sentral-Asia, Russland og østersjøstatene
- sone 6 er Kina
I tillegg finnes det to spesialsoner: sone 7 for «fremtidig bruk» og sone 8 for «internasjonal bruk», som for eksempel fly og cruiseskip.
Soneinndelingen inngår i et opplegg for å begrense ulovlig import og distribusjon av piratkopierte filmer. Filmer kan gjerne distribueres på DVD i en sone før de har vanlig premiere i en annen, og tanken er derfor å gjøre det umulig å spille en film fra «feil» sone (en film uten sonekode eller med feil kode i forhold til spilleren). Ordningen har vakt mye motstand, blant annet fordi den favoriserer USA fremfor resten av verden.
Både «sonefrie» spillere (DVD-spillere som er modifisert til å lese DVDer fra alle soner) og enkle ombyggingssett for modifisering av spillere har vært tilgjengelige i norske butikker og fra norske nettsteder.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.