DVD, fork. for eng. Digital Versatile Disk, 'digital allsidig plate', den offisielle tolkningen gitt av standardiseringsorganet DVD Forum, eller Digital Video Disk, 'digital videoplate', teknologiens opprinnelige navn; lagringsteknologi for digitale data på plater som ser akkurat ut som CDer eller CD-ROMer, men har langt større lagringskapasitet. En vanlig CD rommer rundt 650 megabytes, mens DVD-spesifikasjonen støtter lagringskapasiteter fra 4,7 gigabytes til 17 gigabytes og overføringshastigheter fra 600 kilobytes per sekund til 1,3 megabytes per sekund. De ulike fysiske lagringskapasitetene kommer av at data kan lagres på en eller begge sider, og i ett eller to lag på hver side. Det finnes også ulike logiske lagringsformater avhengig av om platen skal avleses sekvensielt, som for video (DVD-Video) eller lyd (DVD-Audio), eller om data skal lagres i atskilte filer og mapper som på en harddisk (DVD-ROM). DVD-spillere lages slik at de innretter seg selv på platens format. En spiller kan følgelig kobles både til en tv for å vise digital video, og til en datamaskin for å gi tilgang til et multimedia-oppslagsverk. DVD-spillere skal også kunne avspille CD-plater og CD-ROM.

DVD-formatet har foreløpig fått størst betydning for video, siden helaftens spillefilmer kan lagres med utmerket kvalitet for både lyd og bilde. Fra slutten av 1990-tallet har formatet blitt stadig mer populært, både for salg og utleie av videofilm. Per høsten 2004 dominerer DVD-formatet den norske omsetningen av kjøpefilm. I 2003 ble det i Norge solgt over 8 millioner DVD-plater til forbrukere, om lag 10 ganger så mange som i år 2000. Rundt en halv million DVD-spillere ble solgt i 2004. DVD-opptakere til hjemmebruk dukket opp i 2002, og året etter ble det solgt 10 000 slike.

Alle DVD-spillere og DVD-videofilmer har en såkalt sonekode. Bransjen har delt verden inn i seks soner, der sone 1 er USA og Canada, sone 2 er Europa (unntatt Russland og østersjøstatene), Midtøsten, Sør-Afrika og Japan, sone 3 er Sørøst-Asia, sone 4 er Sør-Amerika, Australia og New Zealand, sone 5 er resten av Afrika, Sentral-Asia, Russland og østersjøstatene, og sone 6 er Kina. I tillegg finnes det to spesialsoner: sone 7 for «fremtidig bruk» og sone 8 for «internasjonal bruk», som f.eks. fly og cruiseskip. Soneinndelingen inngår i et opplegg for å begrense ulovlig import og distribusjon av piratkopierte filmer. Filmer kan gjerne distribueres på DVD i en sone før de har vanlig premiere i en annen, og tanken er derfor å gjøre det umulig å spille en film fra «feil» sone (en film uten sonekode eller med feil kode i forhold til spilleren). Ordningen har vakt mye motstand, blant annet fordi den favoriserer USA fremfor resten av verden. Både «sonefrie» spillere (DVD-spillere som er modifisert til å lese DVDer fra alle soner) og enkle ombyggingssett for modifisering av spillere skal være tilgjengelige i norske butikker og fra norske nettsteder. Se også videospiller.

Informasjonen på DVDer er kryptert for å hindre kopiering. I november 1999 vekket en norsk hacker-gruppe oppsikt internasjonalt ved å knekke denne krypteringen, se kopieringsbeskyttelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.