Adopsjon er det å ta til seg en person som sitt eget barn. Når en person blir adoptert får personen nye foreldre. For en generasjon siden kom de fleste adoptivbarn fra utlandet, i dag har vi først og fremst innenlandsadopsjoner. I de fleste tilfellene er det en sosial familierelasjon mellom barn og foreldre fra før som følge av at barna allerede har en posisjon som stebarn eller fosterbarn.
Ved adopsjon får adoptivbarnet samme rettsstilling som det ville ha fått om foreldrene var de biologiske foreldrene. Adoptivforeldrene blir juridiske foreldre. Adoptivforeldre får også det samme foreldreansvaret for barnet som andre foreldre og de samme rettighetene etter et eventuelt samlivsbrudd.
Formålet med adopsjon er å gi et barn en eller to foreldre og sikre et godt og varig hjem for barnet, samt å sikre barnas rettigheter for øvrig.
Det er Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) som gir tillatelser til adopsjon. Denne tillatelsen kalles bevilling. En slik bevilling kan bare gis når det antas at adopsjonen vil bli til barnets beste.
Det er tre organisasjoner som har lov til å drive adopsjonsformidling fra utlandet i Norge: Adopsjonsforum, InorAdopt og Verdens barn.
I 2020 ble det adoptert 243 barn i Norge. De fleste som adopteres er innenlandske barn, mens et mindretall adopteres fra utlandet. Av de 243 ble 46 adoptert fra utlandet. 152 av barna var allerede stebarn av den som adopterte, såkalt stebarnsadopsjon, mens 36 barn allerede var fosterbarn da de ble adoptert.
Kommentarer (2)
skrev Ole Gunnar Tveit
I tabellen over antall adopsjoner ser det ut til at noen kolonner er byttet rundt (bortsett fra nederste). Men jeg vet jo ikke om det er tallene for «norge», og «i alt» som har byttet plass, eller om alle tre er byttet om.
svarte Mina Hennum Mohseni
Hei! Takk for tilbakemeldingen, det skal vi få rettet opp. Med vennlig hilsen Mina i redaksjonen
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.