sirener

Odyssevs i møte med sirenene framstilt på en vase. Vaser fra antikken dekorert med motiver fra mytene er viktige kilder til den greske mytologien.

Av .
Lisens: CC BY-NC-SA 4.0

Sirene fra gravplassen Kerameikos i Athen, 320-tallet fvt. Under venstre arm holder hun en lyre av skilpaddeskall. Det arkeologiske museum, Athen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Sirener er kvinnelige vesener fra gresk mytologi. De beskrives ofte som vakre, men dødelige, og fremstilles ofte som halvt fugl, halvt kvinne. Med sin sang lokket de de sjøfarende til de farlige skjærene hvor de oppholdt seg, og trakk skipene deres ned i dypet.

Faktaboks

uttale:
sirˈener
etymologi:
gresk seirenes
også kjent som:
seirener

Den tidligste litterære henvisningen til sirene er i tolvte sang i Odysseen av Homer. Odyssevs og hans mannskap må seile forbi sirenenes øy og blir advart mot sirenenes sang, som forhekser alle som hører den. Det fortelles at sirenene holder til på sine øyer omgitt av skjeletter og levninger fra sjømenn som har blitt lokket til klippene av sirenenes sang. Da Odyssevs seilte forbi skjærene med sine menn, sørget han for å unngå faren ved å fylle mannskapets ører med bievoks; selv hørte han den vakre og lokkende sangen, men han hadde latt seg binde fast til skipsmasten slik at han ikke kunne komme til sirenene.

Homer beskriver ikke sirenenes utseende, men omtaler dem i hunkjønn. Ikonografiske fremstillinger av sirenene viser dem ofte som halvt fugler, halvt kvinner. Ofte har de fuglekropp med kvinnehode, men det forekommer også avbildninger hvor de er fugler opp til midjen og kvinner med vinger fra midjen og opp. Noen kilder omtaler sirenene som barn av Acheloos, en elvegud og den lengste elven i Hellas, som igjen var barn av Okeanos, havet.

I 3. århundre fvt. skriver Apollonios Rhodios om sirenene i sitt verk Argonautika. Her beskrives Jasons reiser og eventyr om bord på skipet Argo sammen med argonautene. Apollonios Rhodios forteller at Argo også reiste forbi sirenenes øy, men at Orfevs, som var med om bord, spilte så vakker musikk at den overdøvet selv sirenenes sang og dermed reddet mannskapet fra den sikre død. Sirenene klarte ikke å leve med dette tapet og begikk dermed selvmord.

Selvmordsmotivet ser vi også på noen vasemalerier som viser scenen fra Odysseen. På korinthiske vaser og senere attiske vaser fra det 5. århundre fvt. vises sirenene slik Apollonios beskriver dem. En av sirenene kaster seg også i døden når hun innser at hennes sang ikke har noen virkning på Odyssevs og hans mannskap.

Sirenene opptrer noen ganger med instrumenter som fløyte og lyre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg