økologisk jordbruk

Det overordnede prinsippet i økologisk plantedyrking er hensynet til jordens struktur og fruktbarhet. Jordens fruktbarhet opprettholdes hovedsakelig ved resirkulering av nedbrytbart, organisk materiale og ved bruk av husdyrgjødsel. Mineralgjødsel, kjemiske og syntetiske plantevernmidler skal ikke brukes. I plantevernet legges det vekt på forebyggende tiltak for å styrke kulturvekstene og gjøre dem motstandsdyktige overfor plantesykdommer og skadedyr. Vekstskifte og biologisk mangfold er viktige tiltak for å forebygge sykdommer og skadedyr. Ugress bekjempes primært mekanisk, mens skadegjørere og sykdommer kan bekjempes med naturlig forekommende fiender (se biologisk bekjempelse) eller spesielle plantevernmidler godkjent for bruk i økologisk landbruk.

I husdyrholdet er det et mål å skape et miljø som tilgodeser husdyrenes naturlige atferd og behov. Hver gård skal være mest mulig selvforsynt med fôr. Det skal være balanse mellom areal og dyretall, slik at tilførsel av husdyrgjødsel står i forhold til plantenes behov og med minst mulig fare for utvasking og avrenning av næringsstoffer til omgivelsene. Ved bearbeiding av økologiske produkter legges det vekt på å utvikle skånsomme behandlingsmetoder, begrenset bruk av raffinering, energisparende teknologi og minimal bruk av tilsetningsstoffer. Unødvendig lang transport av råvarer og innsatsmidler bør også unngås.

Økologisk jordbruk er regulert av forskrift av 4. oktober 2005 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler, «Økologiforskriften». Den inneholder bestemmelser om hva som skal til for å kunne produsere og omsette landbruksprodukter og næringsmidler som økologiske. Forskriften er fastsatt i henhold til lov av 19. desember 2003 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) og er i stor grad en henvisningsforskrift som viser til de EU-forordninger med tilhørende endringsforordninger som er tatt inn i EØS-avtalen på dette området.

Forvaltningsmyndighet er Mattilsynet. Mattilsynet har med visse unntak delegert myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak etter økologiforskriften til det private kontrollorganet Debio. Alle virksomheter som produserer, tilbereder, lager eller importerer fra land utenfor EØS-området økologiske landbruksprodukter med tanke på markedsføring, skal registreres og kontrolleres.

Begrepet «økologisk» er beskytta gjennom forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter. Regelverket er en del av EØS-avtalen. Gjennom EØS-regelverket er Norege forpliktet til å ha en kontrollordning i offentlig regi. Mattilsynet er tilsynsmyndighet og den utøvende kontrollen er delegert til Debio.

Interessen i Norge for økologisk landbruksproduksjon og etterspørselen etter økologiske varer har hatt en betydelig vekst, men markedet er fortsatt relativt umodent. Regjeringen Stoltenberg II (2005-2013) hadde som mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2020 skulle være økologisk. Dette målet ble fjernet av Regjeringen Solberg i 2018. I stedet ble det vedtatt en nasjonal strategi for økologisk jordbruk med et dialogforum mellom produsenter, staten og forbrukerne.

Det er i dag 2000 driftsenheter av totalt 40 000 driftsenheter som driver økologisk i Norge og det økologiske arealet utgjør 4,8 prosent av totalt dyrkingsareal. Andelen økologisk omsatte produkter varierer mye, fra 4,5 prosent på grønsaker og poteter, via 2 prosent på meierivarer til 0,5 prosent på kjøtt. I jordbruksavtalen er det innført spesielle økonomiske støtteordninger for denne typen produksjon.

Økologisk Norge (Oikos) er en fellesorganisasjon for økologisk matproduksjon og forbruk og har cirka 5000 medlemmer (2018). Organisasjonen arbeider for å fremme målene og idégrunnlaget i økologisk landbruk og styrke det økologiske miljøet i Norge.

• økologi

• Økologisk Norge
• Debio
• Nasjonal strategi for økologisk jordbruk