økologisk jordbruk

Økologisk jordbruk, landbruksproduksjon som tilstreber et selvbærende og vedvarende økologisk system i god balanse, basert mest mulig på lokale og fornybare ressurser. Økologisk landbruk bygger på et helhetssyn som omfatter de økologiske, økonomiske og sosiale sidene ved landbruksproduksjonen, både i lokalt og globalt perspektiv.

Det overordnede prinsipp i plantedyrkingen er hensynet til jordens struktur og fruktbarhet. Jordens fruktbarhet opprettholdes hovedsakelig ved resirkulering av nedbrytbart, organisk materiale og ved bruk av husdyrgjødsel. Mineralgjødsel, kjemiske og syntetiske plantevernmidler skal ikke brukes. I plantevernet legges det vekt på forebyggende tiltak for å styrke kulturvekstene og gjøre dem motstandsdyktige overfor plantesykdommer og skadedyr. Vekstskifte og biologisk mangfold er viktige tiltak for å forebygge sykdommer og skadedyr. Ugress bekjempes primært mekanisk, mens skadegjørere og sykdommer kan bekjempes med naturlig forekommende fiender (se biologisk bekjempelse) eller spesielle plantevernmidler godkjent for bruk i økologisk landbruk.

I husdyrholdet er det et mål å skape et miljø som tilgodeser husdyrenes naturlige atferd og behov. Hver gård skal være mest mulig selvforsynt med fôr. Det skal være balanse mellom areal og dyretall, slik at tilførsel av husdyrgjødsel står i forhold til plantenes behov og med minst mulig fare for utvasking og avrenning av næringsstoffer til omgivelsene. Ved bearbeiding av økologiske produkter legges det vekt på å utvikle skånsomme behandlingsmetoder, begrenset bruk av raffinering, energisparende teknologi og minimal bruk av tilsetningsstoffer. Unødvendig lang transport av råvarer og innsatsmidler bør også unngås.

Forskrift av 4. okt. 2005 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler («økologiforskriften») inneholder bestemmelser om hva som skal til for å kunne produsere og omsette landbruksprodukter og næringsmidler som økologiske. Forskriften er fastsatt i henhold til lov av 19. des. 2003 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) og er i stor grad en henvisningsforskrift som viser til de EU-forordninger med tilhørende endringsforordninger som er tatt inn i EØS-avtalen på dette området. Forvaltningsmyndighet er Mattilsynet. Mattilsynet har med visse unntak delegert myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak etter økologiforskriften til det private kontrollorganet Debio. Alle virksomheter som produserer, tilbereder, lager eller importerer fra land utenfor EØS-området økologiske landbruksprodukter med tanke på markedsføring, skal registreres og kontrolleres.

Oikos med ca. 2200 medlemmer (2012) er en interesseorganisasjon for produsenter og forbrukere. Organisasjonen arbeider for å fremme målene og idegrunnlaget i økologisk landbruk og styrke det økologiske miljøet i Norge.

Interessen for økologisk landbruksproduksjon og etterspørselen etter økologiske varer har tiltatt betydelig i Norge. Regjeringen har som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i 2020 skal være økologisk. I 2012 utgjorde økologisk areal 5,1 % av totalt dyrkingsareal. I jordbruksavtalen er det innført spesielle økonomiske støtteordninger for denne typen produksjon.

• Oikos' nettsider
• Debios hjemmesider