myrt

Myrt blir opptil fem meter høy. Bladene er 3–5 cm lange, helrandede, mørkegrønne og blanke. Blomstene har fem hvite kronblad og mange pollenbærere med gule pollenknapper. Frukten er et bær som blir blå-svart ved modning og omtrent 4 mm i diameter.

Myrtebusken inngår i maquisvegetasjonen i middelhavsområdet. Artens naturlige utbredelse strekker seg fra Makaronesia til Pakistan.

Tørkede blomsterknopper og frukter kan knuses og gnis inn i grillmat, noe som gir en smak av middelhavsmat. Kvister eller blader fra busken kan også strøs over grillkull slik at røyken smaksetter maten. Friske blomster og blader kan brukes i salater og som garnityr.

Myrtefrøene har i tidligere tider blitt tørket, knust og brukt til krydring på samme måte som pepper. Smaken har imidlertid lite til felles.

Tørkede blomster og blad brukes i potpurri og parfymeindustrien. Bærene har også blitt brukt til vinlegging og smaksetting av brennevin.

Myrt plantes som prydbusk og brukes blant annet til brudekranser. Den dyrkes innendørs i Norge.

Myrt har vært dyrket siden oldtiden og finnes forvillet i hele middelhavsområdet og store deler av Asia. I Nord-Afrika dekker busken store områder. I Norge kan man dyrke myrt i krukker som tas inn om vinteren.

I det gamle Hellas symboliserte myrt ungdom og skjønnhet. Planten var tilegnet Afrodite og ble gjerne plantet rundt templer. I Norden var det vanlig at bruden bar en myrtekrans i håret som tegn på kjærlighet. Andre steder har myrt blitt forbundet med rettferdighet og udødelighet.

Innen folkemedisinen har uttrekk av myrt blitt brukt mot blant annet forkjølelse, urinveisplager og fordøyelsesplager.

• myrtefamilien
• Myrtus