Store norske leksikon
Artikkelstart
Mandat er et oppdrag, verv eller en fullmakt til å gjøre noe.
Faktaboks
- Uttale
- mandˈat
- Etymologi
- latin, av ‘overdra, befale’
Den som mottar eller får et mandat kalles i ulike sammenhenger en mandatar, fullmektig eller representant.
mandat
Fullmakt
I juridisk språkbruk bruker man vanligvis fullmakt i stedet for mandat. På samme måte bruker man derfor heller ordet fullmektig enn mandatar, slik som advokatfullmektig.
Verv
Innenfor politikken kalles et mandat gjerne for et verv. Den som har et verv kalles gjerne representant, for eksempel stortingsrepresentant.
Bestyrelse
Innen folkeretten brukes mandat om bestyrelse eller forvaltning av et oversjøisk område, tidligere koloniområde.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.